Kvoteråd for snøkrabbe: Kan tilrå et fiske på opptil 5500 tonn
Trålfangstene på det årlige økosystemtoktet i Barentshavet er én av indeksene forskerne bruker til å beregne snøkrabbebestanden.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HavforskningsinstituttetPublisert: 28.11.2019
Havforskningsinstituttet gir kvoteråd til myndighetene for snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet.
For 2019 var kvoterådet på mellom 3500 og 5000 tonn. Det nye rådet for fisket i 2020 er på opptil 5500 tonn.
Har spasert inn
Det er fjerde gang HI gir råd for hvor mye det er forsvarlig å fiske av den relativt nye arten. I motsetning til kongekrabben, har snøkrabben trolig vandret inn av egen maskin.
– Bestanden har økt betydelig siden 2010. Nå finnes krabben trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel, sier havforsker Ann Merete Hjelset.
Bare fiskbart midt på havet
– Likevel er det bare på et begrenset område sentralt i Barentshavet at vi finner høy nok tetthet av krabbe til at det er av interesse for fiskerne, forklarer hun.
Kvoterådet gjelder derfor bare for det området.
Myndighetene ønsker at snøkrabben skal kunne høstes maksimalt på lang sikt samtidig som risikoen for uønskede effekter på økosystemet holdes lav.
Vil videreføre minstemål og fredningstid under skallskifte
HI råder til å fortsette med et minstemål på 100 millimeter i skallbredde. Dette gjør at bestanden evner å reprodusere seg.
Havforskerne vil også at fisket fortsatt skal være stengt mellom 1. juli til 1. oktober. Da skifter krabben skall
– Det nye skallet er helt mykt i starten. Krabben står derfor i fare for å dø av påkjenningen ved å bli fisket. Død krabbe får du ikke solgt, og det hjelper lite å slippe ut igjen krabben under minstemål. Dessuten er matinnholdet lavt i denne perioden, forklarer Hjelset.
Foreslår råtnetråd mot spøkelsesfiske
Når det gjelder snøkrabbens påvirkning på økosystemet:
– Det er lite som tyder på at snøkrabben har negativ påvirkning på andre fiskeressurser. Enkelte studier viser at den kan påvirke bunnfaunaen. Fiskeriet reduserer i så fall dette, sier Hjelset.
– Dette jobber vi for å skaffe mer kunnskap om, legger hun til.
Forskerne foreslår også krav om en liten del bomullstråd i krabbeteinene. Hvis en teine blir tapt i sjøen, råtner denne slik at krabbe og andre dyr kan rømme.