Publisert: 05.02.2020
Kongsnegl (Buccinum undatum) er en lite høstet ressurs i Norge sammenlignet med land som Storbritannia og Frankrike. Likevel advarer forskere om at arten er sårbar for overfiske.
– Det er spennende å se hvor mye fiskeriet etter kongsnegl har økt de siste årene. I forhold til mange andre arter er det ikke et stort fiskeri, men vi vet fremdeles veldig lite om bestanden, sier forsker og bestandsansvarlig Fabian Zimmermann.
Han mener at kunnskapen og forvaltningen av ressursen kan styrkes om det blir stilt krav om rapportering fra fisket.
De første fangstene i Norge ble registrert i 2004 og har holdt seg godt under 100 tonn frem til 2015. I årene etter har fiskeriet økt til rundt 350 tonn årlig. Siden HI ikke overvåker bestanden, kan ikke forvaltningen av ressursen baseres på estimert reproduksjon av nye kongsnegler.
– I dag har vi ikke grunnlag for å gi et kvoteråd. Derfor kan en tilpasset regulering av fiskeinnsatsen være et alternativt forvaltningsverktøy, forklarer Zimmermann.
HI samler ikke inn rutinemessig data om kongsneglen, som finnes langs hele kysten fra strandsonen og ned til 200 meter. Datagrunnlaget er i all hovedsak landingsdata fra selve fisket, og det finnes ikke nok grunnlag til å tallfeste hvordan utviklingen i fiskeriet påvirker bestanden.
På det grunnlaget viderefører Havforskningsinstituttet sine forvaltningsråd fra 2007. Minstemålet for kongsnegl er fortsatt 65 millimeter på skall-lengden. Dette er for at fisket ikke skal ødelegge bestandens reproduksjonskapasitet. I tillegg anbefaler forskerne at det innføres regulering på sikt.
– Kongsnegl er forholdsvis enkel å fangste i store mengder, den er relativ stasjonær og vokser langsomt. Derfor er den følsom for lokalt overfiske, sier Zimmermann.
Derfor er det viktig å fordele fiskepresset over forskjellige områder, for eksempel ved å begrense eller stenge områder for å minske risikoen for lokalt overfiske.
Kongsneglen vandrer opp fra dypet til kysten for å parre seg sent på våren og tidlig på sommeren. Hunnene gyter flere tusen egg, som klekker etter fem til åtte måneder.
– Klekte larver har ikke planktoniske stadier. Det vil si at kongsnegl-larver ikke svømmer i åpent vann. Derfor fordeles de ikke med strømmen over store områder, i motsetning til mange andre fiske- og skalldyrarter, forklarer Zimmermann og legger til:
– I tillegg har de voksne individene relativ lav mobilitet. Det fører til at det danner seg lokale populasjoner, som igjen betyr at bestanden er følsom for overfiske