Gå til hovedinnhold

Skal lete etter lodde langs Finnmarkskysten


Georg Skaret og Johan Hjort

Toktleder Georg Skaret etter fjorårets økosystemtokt. Nå skal han lede fiskefartøyene «Eros» og «Vendla» på jakt etter lodde langs Finnmarkskysten.

Fotograf: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet

I tre uker skal forskere kartlegge forekomstene av moden lodde mellom Tromsø og Varangerhalvøya. Mål: Å finne ut om overvåkning av gyteinnsiget kan gi bedre rådgivning.

Denne uken begynner HI-forskere å kartlegge den modne delen av loddebestanden i det sørlige Barentshavet. I to uker skal de to fartøyene «Eros» og «Vendla» lete etter lodde fra Tromsø til Varangerhalvøya. Fartøyet «Hovden Viking» reiste ut en uke i forveien for å speide etter lodda.

– Å ha god timing på toktet er viktig. Vi må treffe på innsiget av kjønnsmoden lodde til kysten. Vi må ikke være for tidlige og ikke for sene, sier forsker og toktleder Georg Skaret.

Viktig mat for torsken

Lodda er en viktig fiskebestand for Norge. Både på grunn av loddefiskeriet, men også fordi den er viktig mat for fisk lenger oppe i næringskjeden, som torsk. I perioder har det blitt fisket store mengder lodde, men de siste to årene har fiskeriet vært stengt.

– Vi har en forsiktig forvaltning av lodde. Forvaltningsregelen sier i praksis at torsken skal spise seg mett først, og at en andel av bestanden skal få lov til å gyte. Og så skal fisket være av et eventuelt overskudd etter det, sier Skaret.

Lodda, her sammen med to sild helt fremst, er viktig mat for torsken. (Foto: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet)

Dør etter gyting

Lodda lever hele sitt korte liv i Barentshavet. De fleste dør etter å ha gytt første gang, vanligvis når de er tre-fire år gamle.

– Fiskeriet foregår rett før gytingen, sier forskeren.

På grunn av det korte livsløpet og enkelte år med svikt i rekrutteringen, varierer loddebestanden voldsomt. Siden målingene startet i 1971, har forskerne observert fire bestandskollapser for lodde. I kollapsperiodene er fiskeriet stengt.

Bedre akustisk utstyr

Den nye kartleggingen utføres for å evaluere om overvåkning av gyteinnsiget kan forbedre rådgivningen og kvoterådet for lodde, etter innspill fra næringen.

– Vi hadde tilsvarende kartlegging i fjor, og gjentar det i år med ett ekstra fartøy. Neste år skal vi også utføre kartleggingstoktet, og deretter skal vi evaluere om det kan brukes i rådgivningen, sier Skaret.

HI-forskere gjennomførte lignende tokt mellom 2007 og 2009.

– Den gangen var det også andre formål med toktet enn kartlegging. Nå har vi i tillegg litt bedre akustisk utstyr og vi har litt bedre verktøy for å planlegge og gjennomføre tokt, så denne gangen er vi bedre skodd, sier toktlederen.