Barentshavet har blitt kjøligere – det flytter iskantsonen lenger sør

iskant i april — De oransje linjene viser hvor iskanten (15 % iskonsentrasjon) lå alle dagene i april 2019 (kilde: NSIDC). De blå og hvite linjene viser isfrekvens (1988-2017) for april (kilde: Norsk Polarinstitutt), mens de grå og røde linjene og feltene viser petroleumsområder og lisenser (kilde: Norsk Petroleum).

Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.

Publisert: 29.01.2020 Oppdatert: 30.01.2020 Forfatter: Stine Hommedal

HI har overvåket temperaturene i Barentshavet i mer enn 70 år.

– Overvåkningen vår viser at temperaturene i Barentshavet har gått nedover de siste fem årene, forteller HI-forsker Randi Ingvaldsen.

– Temperaturene i sørvestlig del er nå nede på omtrent samme nivå som de var tidlig på 2000-tallet.

Skyldes at kaldere vann kommer inn

Havklimaet i Barentshavet er i stor grad avhengig av det varme atlanterhavsvannet som kommer inn fra sørvest.

– Barentshavet har blitt kjøligere fordi vannet som kommer inn med den norske atlanterhavstrømmen, som er fortsettelsen av Golfstrømmen, har vært kjøligere, forklarer Ingvaldsen.

Figuren viser temperaturen på atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sørvest i to faste snitt som går henholdsvis mellom Fugløya og Bjørnøya og nord av Vardø fra 1950 og frem til i dag. Svarte linjer viser årlige verdier, tykke linjer viser 3 års løpende gjennomsnitt og stiplede svarte linjer viser 30-årsmiddelet for perioden 1981–2010.

Iskanten lenger sør enn før

Hvor mye varme som strømmer inn i Barentshavet påvirker hvor stor del av havområdet som er dekket av is. Iskanten har trukket seg sørover siden 2016.

– Når mindre varme har kommet inn, har det blitt mer is i området, sier HI-forskeren.

– Men dette er også styrt av andre drivkrefter enn bare atlanterhavsvannet. Iskanten varierer med hvor mye is som kommer inn fra nord og øst, vindretninger og hvorvidt isen smelter eller fryser.

Hvor iskanten er, varierer altså fra tiår til tiår, fra år til år, men også i høyeste grad fra dag til dag.

– Dette kan vi tydelig se på kartet som viser hvor iskanten varierte gjennom april 2019. Hver strek viser iskanten en gitt dag, og figuren viser tydelig at iskanten kan variere betydelig fra dag til dag og svært mye innenfor en hel måned, faktisk mellom 50 og 250 km.

De oransje linjene viser hvor iskanten (15 % iskonsentrasjon) lå alle dagene i april 2019 (kilde: NSIDC). De blå og hvite linjene viser isfrekvens (1988–2017) for april (kilde: Norsk Polarinstitutt), mens de grå og røde linjene og feltene viser petroleumsområder og lisenser (kilde: Norsk Petroleum).

– Kjøligere hav er en naturlig variasjon

Havtemperaturene i Barentshavet varierer naturlig. Det vil si at temperaturene over tid går opp og ned.

– Det er velkjent at Barentshavet de siste 40 årene har blitt mye varmere. Men de siste årene har vi altså sett en nedgang, og det er en del av naturlige svingninger som alltid vil være til stede, sier Randi Ingvaldsen.

– Dette endrer ikke på at en gjennomgående global temperaturøkning hever temperaturkurven oppover, slik at både de høyeste og de laveste temperaturene generelt blir høyere enn tidligere.