Flere oppdrettslaks rømmer – men stabilt antall i elvene

– Vi ser en liten økning i andelen rømt oppdrettslaks i høstfisket i elvene. Denne økningen skyldes mest sannsynlig kjente rømningsepisoder og berører relativt få elver, sier Vidar Wennevik som leder overvåkingen av rømt oppdrettslaks i elvene.

Han legger også til at ikke all rømt fisk som observeres i elvene kommer fram til gyteplassene og deltar i gytingen.

– Laks som rømmer som smolt om våren kan vandre ut i havet og returnere til elvene i årene etterpå. Fisk som rømmer tidlig i produksjonssyklusen kan ha en atferd som gjør at de lykkes bedre på gyteplassen enn fisk som rømmer senere i produksjonen, forklarer han.

Starter utfisking når oppdrettsfisk rømmer

Ved kjente rømninger blir det gjennomført utfisking både i sjøen og i nærliggende elver. Dette kan redusere andelen rømt oppdrettslaks i elvene hvor det gjennomføres slike tiltak, men vi har ikke oversikt over status i alle elvene.

– Selv om det legges ned stor innsats i overvåkingen og utfiskingstiltak, mangler vi kunnskap om andelen rømt oppdrettslaks i mange elver. Norge har over 400 laksevassdrag, og vi overvåker under halvparten av disse, sier Wennevik.

Svake bestander gir høy innblanding

Også i årets rapport konstaterer forskerne at det er regionale variasjoner i andelen rømt oppdrettslaks i ulike bestander. Med unntak av vassdrag fra Østfold til Ryfylke, er det elver med moderat til høyt innslag av rømt oppdrettsfisk i hele landet.

Området med høyest andel av rømt fisk i vassdragene er Hardangerfjorden, men det betyr ikke nødvendigvis at antall rømt fisk som observeres er veldig høyt.

– Høye andeler i enkelte av elvene i Hardanger har også sammenheng med at noen av disse bestandene består av et lite antall fisk. Dermed blir andelen rømt laks estimert som høy selv om antall rømt laks i elven er begrenset, forklarer Wennevik.

Mer kunnskap i årets rapport

I årets rapport har forskerne også sett nærmere på hvordan overvåkingsprogrammet har utviklet seg over tid, og hvordan dekningen er i ulike områder.

– Mens dekningen er svært god i noen områder, er det andre deler av kysten hvor overvåkingsprogrammet kun dekker en liten andel av vassdragene, og det er behov for å styrke innsatsen i disse områdene, sier Wennevik.

Gjennomfører utfisking i elvene med mest rømlinger

- Overvåkningsprogrammet bidrar til å framskaffe data om hvilke elver som er sårbare for påvirkning. Resultatene våre danner grunnlaget for tiltak som settes i verk for å redusere andelen rømt oppdrettslaks i elvene, forteller Wennevik.

Tiltakene blir gjennomført gjennom OURO – Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks. De finansierer årlig utfisking i de vassdragene som overvåkningsprogrammet vurderer har høyt innslag av rømt fisk.

Rømt laks er miljøproblem

I Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett har rømt fisk blitt trukket fram som et av de største miljøproblemene for næringen. Også Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning trekker fram rømt oppdrettslaks i vassdragene som en av de to største truslene for ville laksebestander.
Når rømt laks overlever helt fram til gytetidspunktet, får de mulighet til å gyte sammen med villfisken. Dersom de lykkes, vil avkommet bli en blanding av vill- og oppdrettslaks. Det kan føre til endringer i bestanden som igjen kan medføre redusert overlevelse og produksjon i elva.

– Vi er særlig bekymret fordi genetisk påvirkning akkumuleres over tid, og det vil ta lang tid å bli kvitt disse effektene dersom man greier å få bukt med rømningene, sier Wennevik.

Referanse

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet
Fisken og havet 2020-3