Dårligere egg når laksen gyter om sommeren

– Når stamfisken gyter om sommeren, som er flere måneder før vanlig gytesesong, blir lakseeggene mindre. Når vi undersøker innholdet i eggene ser vi at de også har mye lavere nivå av flere mikronæringsstoffer samt fett, sier forsker Kaja H. Skjærven.

I en ny studie har hun sett på laks som gyter utenom vanlig gytesesong i landbaserte RAS-anlegg, og sammenlignet med laks som gyter i vanlig gytesesong. Vanligvis holdes stamfisk i sjøanlegg, før den deretter blir tatt opp i ferskvannskar på land slik at den gyter på høsten. Dette er tilnærmet villaksen som svømmer fra sjø og opp i elvene for å gyte på høsten. 

For å framskynde gytetiden til sommeren holdes stamfisken i RAS- anlegg gjennom hele kjønnsmodningen. RAS-anlegg er lukkede anlegg på land som bruker vannresirkulering, og oppdretterne kan dermed forskyve gytetidspunktet fra høst til sommer ved å styre både lys og temperatur på vannet. Slik får de tilgang på nye generasjoner med laks gjennom hele året.

Larvene blir mindre

I forsøket fikk begge gruppene av stamfisk samme type og mengde fôr, samt at den naturlige sulteperioden på tre måneder i ferskvann var lik.

Forskerne var overrasket over at stamfisken som gyter om sommeren hadde høyere nivåer av flere B-vitaminer, aminosyrer og fett, sammenlignet med fisken fra normal gytesesong. Men analysene av eggene inneholdt derimot mye lavere nivåer av disse næringsstoffene, sammenlignet med eggene fra stamfisken som gyter om høsten.

– Det viser at stamfisken som gyter om sommeren ikke overfører nok næringsstoffer til eggene, og at modningen ikke er like optimal for å få en god vekst for neste generasjon, sier Skjærven.

– Når det gjaldt fett så hadde sommereggene halvert nivå av enkelte lipider, for eksempel ulike typer fettstoffer, sammenlignet med høsteggene.

Fettstoffer og aminosyrer brukes både som energikilde og for vekst ved å danne nye membraner og proteiner, og dersom eggene har mindre av dette, vil også fiskelarvene bli mindre.

Stamfisken må få sesongtilpasset fôr

Lakseeggene inneholder det som trengs for at larven skal kunne utvikle seg fra éncelle-stadiet til en svømmende larve, bestående av alt fra muskler og hjerte til fiskens immunsystem.

Men når larven vokser inni egget, så er den likevel sensitiv for forandringer i miljøet. I dette forsøket var det endringer i næringsinnholdet som ble overført fra stamfisk til egg, som kan forklare hvorfor RAS-larvene ble mindre.

– Den eneste forskjellen i forsøket var stamfiskens miljø, som dermed endret næringsinnholdet i eggene. Dette kan tyde på at stamfisken kanskje trenger et utbedret fôr for å få en like god modning utenom normal gytesesong, sier Skjærven.

Kan gi permanente endringer hos fisken

Hun forklarer at arvestoffet er viktig for kvaliteten på larvene, men at forsøket har vist at tilgangen på næringsstoffer er vel så viktig for veksten fra éncelle-stadiet til en robust fiskelarve.

– Modningen av eggene begynner før stamfisken forlater saltvannet, og kanskje er det justeringer av fôr, temperatur og lys som må optimaliseres for å få like god modning av eggene på sommeren.

– Når det er så store forskjeller i vekst allerede på larvestadiet, så kan dette gi permanente endringer hos fisken, sier Skjærven.

Nå undersøker forskerne videre om forskjellene i vekst kan skyldes ernæringsbasert regulering av arvestoffet, såkalt epigenetiske genreguleringsmekanismer. Det vil si at stamfiskens ernæringsstatus, kan påvirke hvor aktive genene som arves fra foreldrenes arvestoff til barnas arvestoff er.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt NutrEpi 267787).

Referanse: 

Skjærven, K. H., Oveland, E., Mommens, M., Samori, E., Saito, T., Adam, A. C., & Espe, M. (2020). Out-off season spawning affects the nutritional status and gene expression in both Atlantic salmon female broodstock and their offspring. Comparative Biochemistry and Physiology Part A: Molecular & Integrative Physiology, 110717.

Lenke: https://doi.org/10.1016/j.cbpa.2020.110717