I over tretti år har Havforskningsinstituttet arbeidet med å avle frem kveite i oppdrett. Arten er både stor og komplisert, men produksjonen har økt jevnt de siste fem årene og har nå blitt den viktigste marine arten i matfiskoppdrett.

– Vi begynte med å avle frem kveiten, som er den vanskeligste arten av dem alle, sier forsker Birgitta Norberg.

Hun er prosjektleder og ansvarlig for HI sin strategiske satsing for bærekraftig oppdrett av marin fisk.

Norberg påpeker samtidig at selv om det har vært en komplisert og dyr prosess å oppdrette kveite, så har kunnskapen forskerne har fått om kveite vært nyttig for flere av de nye artene vi nå kan produsere. Både berggylt og rognkjeks bruker lignende metoder som kveite-oppdrett.

Kan fungere som en modell

Nå vil havforskerne se om det finnes likheter mellom kveite og rødspette, blant annet ved å sammenligne genomet til de to flyndreartene. 
Med andre ord kan rødspetten fungere som en modell for kveite og annen flatfisk.

– For å forstå prosessen må vi finne markører i genomet, som for eksempel sier noe om hvorfor den ene fisken vokser fortere enn den andre. På den måten kan vi forstå biologien bedre, og på lengre sikt velge ut hvilke individer vi skal avle videre på, forklarer Norberg.

Målet er å produsere rødspetter på rundt et kilo. Til sammenligning blir mye av rødspetten som blir omsatt i dag fisket utenfor Skagerrak og veier rundt 300 gram.

Eksplosiv utvikling i teknologi

Forrige gang HI forsket på rødspette var på 1940-tallet. Den gang var det selve yngelproduksjon som var hovedmålet, og Gunnar Rollefsen klarte å avle frem flere tusen yngel av rødspette.

– Dette var et stort gjennombrudd og skyldtes i stor grad bruk av levendefôret artemia, slik vi fortsatt gjør i dag, sier forsker Anders Mangor-Jensen.

I ettertid har det blitt jobbet litt med arten, men HI-forskere har ikke publisert noe på oppdrett av rødspette siden 1946.

– Vi vet ingenting om veksten eller hvordan kvaliteten på fisken blir. Det vi vet så langt, er at det tar tre ganger kortere tid å produsere rødspette-yngel enn kveite-yngel, og med minimal dødelighet. Nå må vi lage veien etter hvert som vi går, fortsetter Mangor-Jensen.

10.000 yngel i første omgang

Rødspette-yngelen har blitt produsert i to store, runde kar. Over 10.000 larver har blitt til yngel den siste måneden. Etter hvert skal de flyttes videre til et flatere kar hvor de kan vokse videre. Ifølge forskerne ser det ut som at rødspetten, i likhet med piggvaren foretrekker å ligge noe lagvis.

En av problemstillingene forskerne har slitt med når det gjelder kveiten er å få dem til å utvikle seg fra larvestadiet i små kar på 50 liter. Ved å bruke mange av disse små karene samtidig, kan forskerene sammenligne resultatene mellom dem.

– Rødspetten klarer seg fint i de små systemene. Vi har ikke hatt noen dødelighet, sier Mangor-Jensen.

Foreløpig er rødspetten som er produsert i Austevoll kun på yngel-stadiet. Det neste steget er å utføre vekstforsøk, som vil vise hvor fort rødspetten vokser.