Hva er egentlig en modell og er de nyttige for noen?

Hva er en modell?

Vi er alle flittige brukere av yr.no, og går ikke ut uten paraply og gummistøvler dersom yr melder regn. Mange er kanskje ikke klar over det, men værvarselet er et veldig godt eksempel på en numerisk modell. Slike modeller har vært i bruk i lange tider. 

Allerede i 1913 holdt den anerkjente norske meteorologen Vilhelm Bjerknes et foredrag i Leipzig hvor han forklarte at dersom vi vet f.eks. temperatur og trykk i et område, og vi samtidig vet hvilke ligninger som beskriver sammenhengene mellom temperatur og trykk, kan vi varsle været fremover. 

Modeller for hav, bestander og økosystem fungerer på samme måte som slike værmodeller. Ved hjelp av ligninger beskriver de hvordan ulike arter fungerer sammen, hvordan økosystemet kan påvirkes av fiskerier, eller hvordan havstrømmene endrer seg. 

Vi på Havforskningsinstituttet har økosystemmodeller som forklarer mulige konsekvenser av inntoget av snøkrabbe i Barentshavet, endringer i vandringsmønstre med klima, effekten ved høsting av raudåte eller akuttutslipp av olje i sårbare områder. Vi har havmodeller som brukes til å forklare hvordan havet har endret seg over de siste tiårene, og basert på klimamodeller, hvordan det kan komme til å se ut om 10, 20 eller 80 år.

Hvem bruker modeller?

Svaret på dette er enkelt: alle bruker modeller i en eller annen form. Stort sett alle bruker værvarselet, men brukere av våre økosystemmodeller er også mange og varierte.

Mye brukes mot planlegging og forvaltning, enten av ressurser eller områder. Noe brukes til risikovurderinger, og noe benyttes av andre forskere. Noen av modellene brukes gjerne av både forskere og forvaltere – med noe forsiktighet.

Kan vi stole på dem?

Alle har vi kjent på kroppen de dagene yr har tatt feil, at det ikke kom noe regn, eller at vinden ble kraftigere enn det varselet sa. Alle modeller tar feil fra tid til annen, noen ganger går naturen veier som ingen hadde forutsett.

Vi som jobber med modeller, er opptatt av at de skal brukes til det de var utviklet for og at de kontinuerlig forbedres. Å kommunisere usikkerhet er en del av vår hverdag, og vi arbeider mye for å gjøre det enda tydeligere for brukere hvor de største usikkerhetene ligger, og følgene av at modellen kan ta feil.

Noen ganger kan dette føre til tvil hos brukerne våre, kan egentlig modeller brukes til noe som helst?

For hvis de er så usikre - trenger vi dem?

Ja, det gjør vi. Modeller spiller en stadig viktigere rolle i vår forståelse av økosystemet, alene og i samspill med observasjoner. De marine økosystemene er komplekse og sammensatte, og det er fortsatt mye vi ikke vet og forstår.

Observasjoner gir oss noe informasjon, men disse er bare små drypp av virkeligheten. Forskning er å sette sammen ulike biter av informasjon, for å forstå og beskrive helheten. Observasjoner av det ‘virkelige’ systemet er viktige byggesteiner for å lage modellene, men det er umulig å beskrive alt både i tid og rom basert på observasjoner alene.

Her kommer modellene til sin fulle rett. De kan brukes for å forstå sammenhenger vi ikke ser i observasjonene, kvantifisere ting som det er umulig å måle, og etterprøve hypoteser. 

Og, ikke minst, de er det eneste verktøyet vi har som kan hjelpe oss til å få et innblikk i mulige økosystemtilstander i en framtid preget av store endringer og usikkerhet.