Sjekker torskemager på vedboden og disputerer på Zoom: Slik jobber vi nå

– De siste dagene har jeg hatt møter på telefon, Vidyo, Microsoft Teams, Skype, Skype for Business og Webex, i tillegg til chatting på Slack. Med folk som sitter på loftet, i soverommet og på vaskerommet. Med hunder og katter, og barn som trenger hjelp til lekser, sier Mette Skern-Mauritzen.  

Som leder for faggruppe Økosystemprosesser ved Havforskningsinstituttet har hun ansvar for å følge opp 32 forskere, teknikere, PhD-studenter og postdocer som befinner seg i Arendal, Austevoll, Bergen og Tromsø. Selv om nettmøter ikke er noe nytt for faggruppen, er den nye arbeidshverdagen noe helt annet.

– Vi ser mer og mer at møter blir et kjærkomment avbrekk i en ellers isolert hverdag. Vi tester ut ulike teknologier og møteformat, og høster erfaringer som er nyttige også i en post korona-tid der karbonfotavtrykket skal og må reduseres.

Laboratorier holdes i drift

Noen ansatte i gruppen må fysisk på jobb, for å jobbe med blant annet laboppgaver. Her er det også tilrettelagt for å redusere smittefare både på reise til og fra jobb, som å unngå rushtid, tilgang på parkeringsplass og lignende. 

– Og på jobb har vi innført maksimumsgrenser for hvor mange som kan jobbe samtidig på lab. Med felles nettkalender, der alle indikerer når de planlegger å jobbe, kan alle tilpasse arbeid etter egen hverdag, sier Skern-Mauritzen. 

Faggruppelederen mener arbeidshverdagen i koronatidene har både fordeler og ulemper: færre reiser og forstyrrelser for noen, hjemmeskole og barnepass for andre. Felles for alle er at det krever tilpasning.

– Det er også mange som kjenner på at overgang til hjemmekontor i seg selv, og ikke minst den dramatiske situasjonen vi er i, krever mye av oss, sier hun.

Mager på vedboden

I vedboden til Arne Storaker har både ved og sykler måtte vike plass til fordel for et bord, en vekt og frosne torskemager. Det er nemlig ikke bare kontorarbeid som kan gjøres hjemme.

− Jeg har gjort om vedboden til et lite laboratorium, der jeg analyserer dietten til torsk. Det er greit å være litt kreativ i disse dager, sier Storaker.

Til vanlig holder han til på et av laboratoriene ved Havforskningsinstituttet der han jobber som tekniker.

På det årlige vintertoktet samles det inn mange mageprøver av torsk. Prøvene blir frosset om bord og senere sendt til HI og fordelt på teknikere til analyse. Mageinnholdet blir sortert, veid og målt dersom fisken ikke er kommet for langt i fordøyelsen.

Bestemmer fiskens alder på loftet

Hjemme hos Storaker er det ikke bare vedboden som er tatt i bruk. På loftet ligger det en haug med otolitter, eller fiskens øresteiner, klare til å analyseres. Storaker har rigget seg til med lupe og lys for å kunne lese alderen på fisken.

Øresteinene til fisken har strukturer som kan sammenlignes med årringer i trær, og hver ring i snittet representerer ett år i fiskens liv. Forskere og teknikere ved Havforskningsinstituttet aldersbestemmer omtrent hundre tusen ørestein årlig.

− Å lese alderen til fisken er en viktig jobb som fint kan gjøres hjemme. Noe av utstyret hadde jeg fra før, og det er ikke så grisete som diettanalyse, sier Storaker.

Disputerte på videomøte

Fra et nesten tomt kontor i Bergen forsvarte HI-forsker Neil Anders denne uken sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen via videomøte på Zoom.

– Disputasen gikk veldig bra med tanke på omstendighetene. Selv om en samtale over video ikke er det samme som ansikt til ansikt, gjorde det også at det var litt mindre press på meg fordi det ikke var like mange øyne i rommet som så på meg.

– Alt i alt er jeg lettet over at alt gikk bra under kulminasjonen av fire og et halvt år med arbeid, sier Anders, som har forsket på hvordan trenging av makrell i snurpenot påvirker fiskevelferd og filetkvalitet.

Etter en vellykket disputas kunne Anders, veilederne og opponentene skåle med hverandre fra hver sin skjerm. Professor Steven J. Cook var med fra den kanadiske hovedstaden Ottawa, hvor det fortsatt var tidlig morgen, og nøyde seg med vann i stettglasset.