Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Andfjorden: Unike naturtyper dekker havbunnen

Steinavaerrevet med blaa hornkorall

Steinaværrevet er et av de flotteste revene på indre kyst i Norge. Det er svært fargerikt med rosa og hvite steinkoraller. Den blå korallen på bildet er hornkorall. Her finnes det også et yrende dyreliv. Revet er om lag 4 km2.

Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Publisert: 28.09.2020 Forfatter: Beate Hoddevik

- Området inneholder mange spennende og viktige naturtyper, de strekker seg fra tareskog og ruglbunn på grunt vann til korallskog, svampskog og sjøfjærbunn i dypet. I tillegg er selve «landskapet» i området svært variert, forteller havforsker Vivian Husa.

Sammen med kollegaer har hun oppsummert Havforskningsinstituttet sin kunnskap om området i rapporten "Marinbiologisk mangfold i Andfjorden marine verneområde".

Landskapet under vann går fra bakker og berg i østre del av Andfjorden, deretter over fjordbunn og kontinentalsletter, før vi stuper ned i Bleiksdjupet vest for Andøya.
Kart: Mareano/Kartverket

Området som kalles "Andfjorden marine verneområde" dekker om lag 1960 km2, og strekker seg fra Selfjorden på Senja i øst til havområdene nord og vest for Andøya. Ute på kysten omfatter det også Bleiksdjupet som er et marint gjel som skjærer seg inn i kontinentalskråningen.

- Gjelet starter kun 10 kilometer utenfor kysten og stuper 1000 meter rett ned i dyphavet, forteller Husa.

Flere sårbare naturtyper

- Andfjorden er ett artsrikt område, trolig er det varierte landskapet med på å lage leveområder der mange ulike arter trives. Her finnes både skjellsand, tareskog og ruglbunn med tilhørende dyreliv, forteller forskeren.

Slik kan ruglbunn se ut. Den består av rødalger med kalkbelagte celler. I det foreslåtte verneområdet er det et større område med ruglbunn rundt Meløyvær og Krøttøya. Her finnes det løsliggende kalkalger fra fjæresteinene og ned til rundt 30 meters dyp. Rundt øyene er det strender med hvit kalkalgesand. Trolig har Norge de største forekomstene av slike kalkalger i Europa.
Foto: Erling Svensen

I tillegg har Andfjorden og området utenfor fjorden en rekke naturtyper som er definert som «sårbare naturtyper».

- Det finnes både korallrev, bambuskorallskog, hardbunnskorallskog, svampskog og sjøfjærbunn i området, sier Husa.

I Bleiksdjupet finner vi de spektakulære dyphavssjøfjærene. De kan bli to meter høye og ser litt annerledes ut enn de andre sjøfjærene siden den har polypper bare helt i toppen av stilken. Det gjør at den kan minne om en skjermplante. Som navnet viser vokser den på dypt vann, 700 m og dypere.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Kartleggingen av de sårbare naturtypene er gjort gjennom Mareano-programmet og andre prosjekter, i tillegg har fiskere i Andfjorden kommet med viktige observasjoner.

Fjorden har også rekefelt og gyteområder for torsk, kveite, uer og rognkjeks.

Sjøfjær er et koralldyr som lever på bløt bunn. I Andfjorden finnes det sjøfjærbunn med stor piperenser, hanefot og vanlig sjøfjær mange steder. I Norge har vi to typer av piperenser: stor piperenser kan bli ca. 2 meter høy, mens liten piperenser bare blir ca 60 cm.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Stort korallrev og unik ruglbunn

- Vi må ikke glemme Steinaværrevet når vi snakker om dette området. Det er et stort korallrev som hovedsakelig er bygget opp av en steinkorall. Revet ligger på en rygg nord for Steinavær midt i Andfjorden, forteller Husa.

Havforsker Tina Kutti på vei ned mot Steinaværrevet i en bemannet forskningsubåt. Målet var å sjekke tilstanden på revet og undersøke dyrelivet.
Foto: Juergen Schauer, JAGO-Team, GEOMAR Kiel

Husa påpeker også at bambuskoraller som dukket opp under kartleggingen av dette området, kun er funnet i Norge. Det er også uvanlig å finne dypvannssjøfjær så nær kysten.

Bambuskorall

Bambuskorallskog er på rødlisten for naturtyper og er vurdert som sterkt truet. Denne korallen kan bli 30 cm høy og ser nesten ut som en liten busk. Arten er kun funnet i Norge og på noen få lokaliteter. I Andfjorden er det et større område med bambuskorall i den vestlige delen av fjorden.

Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet
bambuskorall og fisk

Slik kan havbunnen se ut når det er mye bambuskorall. Dette bildet er fra Hardangerfjorden.

Fotograf: Havforskingsinstituttet
bambuskorall

Nærbilde av bambuskorall.

Fotograf: Havforskingsinstituttet

- De store ruglbunnområdene rundt Krøttøya og Meløyvær er også unike i europeisk sammenheng, men i Norge finnes de flere steder langs kysten slik som i Lofoten. Ruglbunn består av tykke lag med saktevoksende kalkalger og er definert som en sårbar naturtype, sier forskeren.

Har modellert deler av fjorden

Det er praktisk umulig å undersøke hver eneste del av Andfjorden – på samme måte som det ikke er mulig å detaljkartlegge hele norskekysten. Derfor har forskerne brukt modeller for å komme fram til sannsynlig utbredelse av noen av naturtypene.

- Dette er første gang vi har brukt biotop-modellering som redskap for å predikere forekomsten av hardbunnskoraller, bløtbunnskoraller og svampskog i et foreslått marint verneområde på norskekysten, forteller Husa.

Figuren viser modellert utbredelse av naturtypen hardbunnskorallskog i området som myndighetene har foreslått som verneområdet. Hvite områder i kartet skyldes utilstrekkelige dybdedata for modellen.

Fra før er denne metoden brukt i bunnkartleggingsprogrammet Mareano, dette kan du lese mer om på i nyhetssaka "Modellar viser kvar korallane er".

Modelleringen gjøres ved at større områder kartlegges i detalj, slik som gjennom Mareano-programmet. Når et område er kartlagt, kan ulike naturtyper defineres. Dermed sitter forskerne igjen med et sett fysiske kjennetegn på miljøet for de ulike naturtypene og kan bruke disse for å modellere andre områder.

Referanse:

Vivian Husa, Genoveva Gonzalez-Mirelis, Tina Kutti, Pål Mortensen, Guldborg Søvik, Gjertrud Jensen, Kjell Bakkeplass (HI) og Hein Rune Skjoldal. Marinbiologisk mangfold i Andfjorden marine verneområde. Rapport fra Havforskningen 2020-30

Marint vern i Norge

Norge har gjennom FN-konvensjonen for Biologisk Mangfold forpliktet seg til å verne 10 % av vårt sjøareal innen 2020. Det er en lang prosess med kunnskapsinnhentinger og vurderinger før det til slutt er Stortinget som vedtar eventuelt vern av et område.

Arbeidet med å foreslå kandidater for marine verneområder ble sluttført i 2004 og 36 områder ble foreslått. Sommeren 2020 ble ni nye marine verneområdene vedtatt, dermed er foreløpig 16 av områdene vernet.

De totale marine områdene som er vernet (marine verneområder, nasjonalparker, annet vern) utgjør om lag 3,6 % av sjøarealet innenfor territorialgrensen for Fastlands-Norge. Flere områder er under utredning eller står i kø for å bli vedtatt.

Små og store områder

Hensikten med marint vern er å verne et representativt utvalg av marin natur for fremtiden. Noen områder er små og har en spesiell type natur. Det kan være områder som er spesielt artsrike eller områder som inneholder spesielle arter eller økosystem. Andre områder er store og defineres som transekter fra fjord til hav der man dekker et vidt spekter av økosystem. Lopphavet og Andfjorden marine verneområder er eksempler på dette.

Vernet er hovedsaklig  knyttet til bunnen og organismene som lever der. Bunnøkosystemene skal beskyttes mot direkte eller indirekte påvirkning fra menneskelig aktivitet. Verneforskriften og forvaltningen av områdene kan variere fra sted til sted.