Noen lakselusfamilier liker seg på dypere vann enn forskerne først trodde

Da havforskerne skulle finne ut hvilke dybder lakselus foretrekker, fikk de seg en overraskelse.

– Jeg trodde at miljøet ville være mer bestemmende, ikke at forskjeller mellom genetiske grupper eller familier hadde noe å si, sier HI-forsker Frode Oppedal.

Simulerte ulike dybder

I flere 80 centimeter høye vannsylindere på HIs stasjon i Matre utsatte Andrew Coates, doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Melbourne, lakselus for ulike trykk som simulerte null, fem og ti meters dybde. Sammen med HI-forskere ønsket han å undersøke om noen lus likte dypere vann bedre enn andre.

– Lakselusens larver er nemlig kjent for å foretrekke å være nær vannoverflaten, helst ikke dypere enn fire meter, sier Oppedal.

Kunnskapen om at lus trives best ved overflaten danner grunnlaget for designet til flere nye merdtyper. Snorkelmerder eller merder med skjørt og nedsenkede merder er alle konstruert for å holde lakselus fysisk borte fra laksen.

– Lus som svømmer dypere vil klare å komme seg under barrierene og inn til oppdrettsfisken, sier Oppedal.

Varierte mellom lusefamilier

Da forskerne økte trykket i vannsylinderne og dermed simulerte dypere vann, så de at luselarvene begynte å svømme opp.

– Men noen lusefamilier lot være å svømme opp og holdt seg heller på det litt dypere vannet, sier Coates.

Resultatene er nylig publisert i International Journal for Parasitology.

– Konklusjonen vår er at egenskapen til å velge dypere vann er en familievariasjon, og at dette kan være arvelig, sier stipendiaten.

Kan bli flere «dypdykkere» i fremtiden

Nå må forskerne finne ut om dette også skjer i større skala. Hvis videre forskning bekrefter at noen lakselusfamilier liker seg på dypere vann enn det forskerne trodde, kan det få biologiske konsekvenser.

Hvis denne tilpasningen er arvelig, vil familiene som holder seg dypere trolig ha en fordel i naturlig seleksjon.

– I det lange løp kan dermed evolusjonen gjøre at det blir vanlig med luselarver som svømmer dypere, sier Oppedal.

– Når vi vet dette, kan vi også ta hensyn til det, for eksempel når det gjelder design av merder, legger han til.

Referanse

Coates, A., Philips, B.L., Oppedal, F., Bui, S., Overton K., Dempster, T., 2020. Parasites under pressure: salmon lice have the capacity to adapt to depth-based preventions in aquaculture. International Journal for Parasitology. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.ijpara.2020.05.009