Publisert: 13.07.2021
Om kort tid går startskuddet for jordomseilingen «One Ocean» med Statsraad Lehmkuhl. Denne jordomseilingen vil resultere i et enormt datasett, fra store og spennende områder i verdenshavene. Det krever en helt egen logistikk for å levere disse tilbake til HI.
– Vi har laget en prosess og egen arkitektur for hvordan vi skal samle inn og lagre all informasjonen. En del utstyr står fast, noe utstyr med data fraktes til Bergen for lossing av data, sier Bjørn Arvid Sætren, digitaldirektør ved HI.
Forskerne har forventet at det vil samle seg opp rundt 100 terabyte (TB) med data under seilasen. Dette er informasjon både fra hydrofoner, ekkolodd, dna-målinger, bølgesensorer, temperaturer osv. Det er mange faktorer som kan påvirke det endelige tallet.
Data-sammendrag vil også bli sendt via satellitt, slik at alle kan følge med i sanntid. Datasettene som skal brukes inn mot store forskningsprosjekt, som for eksempel maskinlæring i CRIMAC, blir fysisk sendt til Bergen. Her blir det håndtert av Norsk marint datasenter (NMD).
– Jeg kan tenke meg at omtrent én prosent av all data vi samler inn, vil vises i sanntid. Her kan alle se hvor båten er, hvilken type forskning de driver med og litt info om hva de har funnet, forteller Sætren.
I dag har HI en rekke forskningsfartøy som samler inn data kontinuerlig. Det er erfaringen herifra som nå brukes på den over hundre år gamle seilskuten.
– Det viktigste for oss når vi er på tokt, er at vi ikke skal miste noe data. Derfor er det viktig med god logistikk. Både på hvordan vi henter den inn og hvordan vi sikrer den i etterkant, sier Sætren.
En av de viktigste datasettene som samles inn, kommer fra ekkoloddene Kongsberg Maritime har installert om bord. Dette er høyteknologiske ekkolodd som kan gi mye mer detaljert informasjon enn tidligere. Et av målene med turen er å få et bedre anslag på hvor mye mesopelagisk fisk det er i verdenshavene. Dette er lite utnyttede arter som lever fra 200 til 1000 meters dyp. Ressursen er potensielt enorm.
– Det er viktig at vi klarer å samle all denne dataen for fremtidens forskere, sier Sætren og legger til:
– Teknologien tar kvantesprang, og det betyr at forskere kan finne ut nye ting om ti år, som vi ikke klarer å lese ut fra datasettene i dag.