Laks i snorkelmerd får mindre bendelorm

Bendelormer er relativt vanlig i laks fra Trondheimsfjorden og sørover. Spesielt på Vestlandet.

– Tidligere lab-forsøk har vist at laks med bendelorm vokser saktere enn fisk som ikke er infisert, til og med de som bare var infisert av én bendelorm, sier forsker Lena Geitung.

Få behandlingsmetoder

Bendelormene befinner seg stort sett i blindsekken og tarmen til laksen, hvor de kan vokse seg veldig store. En bendelorm kan bli én meter lang, og da tar den opp stor plass i tarmen.

– Det finnes få behandlingsmetoder mot bendelorm, hovedsakelig medikamentelt via fôret, så det er et økende behov for å redusere bendelorm-forekomst i laks, sier Geitung.

Derfor har hun og forskerkollegaene undersøkt om det finnes noe som kan hindre laksen i å få i seg bendelorm. Nærmere bestemt sjekket de om snorkelmerd kan fungere til formålet. Resultatene fra studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.

Kommer via hoppekreps

Snorkelmerder er primært designet for å skjerme laksen fra «lusebeltet» nær overflaten. Et not-tak holder laksen nede samtidig som en presenningstube gir fri passasje til overflaten når laksen må etterfylle svømmeblæren. Dermed kommer den ikke i kontakt med lakselus-larvene. Så hvorfor har forskerne tenkt på snorkelmerder som et botemiddel mot bendelorm?

– Mellomverten til bendelorm er ulike hoppekrepser, og de finner vi ofte i de øverste vannlagene. For å få i seg bendelorm, må laksen spise hoppekrepsene, sier Geitung.

Sagt med andre ord: Det er størst fare for å få i seg bendelorm nær overflaten. Ved å bruke snorkelmerd, kan man redusere kontakten mellom laks og bendelorm-infiserte hoppekreps.

Alle snorkelmerdene virket

I 10 måneder fulgte forskerne fisk i seks forskjellige merder utenfor Finnøy i Rogaland: to vanlige standardmerder og fire snorkelmerder med ulike dybder.

Annenhver måned tok forskerne ut 20-30 fisk fra hver merd og sjekket dem for bendelorm. I tillegg ble alle fiskene målt og veid.  

Forskerne så en signifikant forskjell mellom de vanlige standardmerdene og snorkelmerdene med henholdsvis 4, 8, 12 og 16 meters snorkeldybde.

– I snorkelmerdene var det tre-fem ganger færre laks som var infisert med bendelorm. Av de som hadde bendelorm, var det 10-20 ganger færre bendelormer i laks fra snorkelmerdene, sier Geitung.

Forekomsten gikk gradvis nedover når snorkeldybden økte, men det var liten forskjell mellom de ulike dybdene.

– Det betyr at en fire meter dyp snorkel kan være nok til å redusere bendelorm-infeksjoner betydelig, sier forskeren.

Må gjøres flere forsøk

Geitung mener at studien viser at snorkelmerd og andre teknologier har potensial til å redusere risikoen for bendelorm.

– Men dette er bare ett forsøk. Det må gjøres flere forsøk, med flere repetisjoner og i ulike områder med andre miljøbetingelser før vi kan konkludere om snorkelmerd er en effektiv metode mot bendelorm, sier hun.

Referanse

Geitung, L., Wright, D.W., Stien, L.H., Oppedal, F., Karlsbakk, E. (2021.) «Tapeworm (Eubothrium sp.) infection decreased in lice barrier snorkel sea cages during commercial-scale study». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2021.736774