Plastforskere går globalt: Vil samle data fra hele verden i felles system

Få om noen steder er i dag uberørt av plastforurensning. Plast fraktes over lange avstander med hav, luft, vann og dyr, og ender opp på de rareste steder, fra toppen av Himalaya til Norges dypeste dyp.

Men selv om problemet har fått stor oppmerksomhet de siste årene, har det så langt skortet på løsninger.

Samler kunnskap for å nå bærekraftmål

Sammen med kollegaer fra fire kontinenter har forsker Michael S. Bank ved Havforskningsinstituttet (HI) nå tatt initiativ til å etablere et globalt overvåkingssystem for plast for å hjelpe på problemet.

Målet med det forskerne kaller Global Plastic Observation System (GPOS), som nylig ble lansert i tidsskriftet Environmental Science & Technology, er å skaffe kunnskap som kan støtte en større global innsats for rene og trygge hav.

– Plastforurensning påvirker blant annet vannkvalitet, fiskerier, miljø og bærekraft. Et globalt observasjonssystem som det vi foreslår kan bidra til å nå FNs bærekraftmål og ambisjonene i havforskningstiåret, sier Bank, og peker spesielt på bærekraftmål nummer 14 om livet i havet.

Les også: Plast på norske strender kommer fra de nærmeste havområdene

Mangler felles system

I dag overvåkes plast og mikroplast på ulike måter av ulike aktører, i ulike land og ulike økosystemer som land, luft, vann og hav.

Ulike prosedyrer for datasamling og rapportering gjør det vanskelig å danne et samlet bilde av situasjonen, særlig når det gjelder hvordan plast sprer seg mellom ulike miljøer og land.

Idéen med GPOS er å samkjøre overvåkningen og dataene på en måte som gjør det mulig å vurdere omfanget av plastproblemet, og gi treffsikre råd om hva som bør gjøres.

– Det har vært enighet blant plastforskere om at vi mangler et globalt system for å overvåke plastforurensningen i havet, med felles målemetoder og modeller. Derfor er dette en idé det har vært lett for folk å stille seg bak, sier Michael Bank.

Krever harmoniserte metoder

Utenom Norge kommer forskerne bak initiativet fra Monaco, Saudi-Arabia, Tyskland, Nederland, UK, Canada, USA, Chile og Korea.

I artikkelen i Environmental Science & Technology beskriver de hvordan systemet kan fungere, og hvordan det kan bygge på eksisterende initiativer og infrastruktur.

– Dette er bare starten på arbeidet. For å få det til må vi skaffe finansiering, involvere myndigheter, forskningsmiljøer og andre aktører, og få ulike grupper til å rapportere og dele sine data, slik at de kan innlemmes i et globalt system, sier Michael Bank.

Han peker på at teknologien og datakapasiteten stadig blir bedre, og gjør datasamlingen enklere.

– Utfordringen nå er å få harmoniserte metoder, som er raskere og mer robuste.

Norge bidrar til global plastinnsats

I fravær av en egen FN-konvensjon om plast foregår mye av det internasjonale arbeidet i dag under Baselkonvensjonen om transport av farlig avfall over landegrenser. Det var under møter i Baselkonvensjonen av ideen om GPOS oppstod.

Norge er en av pådriverne for en mulig global avtale om bekjempelse av plast i havet. Under en slik avtale vil GPOS kunne bidra med vitenskapelig rådgivning og tidsserier som gjør det mulig å måle framgang.

Med sine forskere, fartøy, laboratorier og internasjonale nettverk kan Havforskningsinstituttet (HI) spille en viktig rolle i å få et slikt globalt overvåkningssystem på plass, mener Michael Bank.

– Forskningstoktene våre har en stor dekning, ikke bare i våre egne farvann: utenfor Asia og Afrika med «Dr. Fridtjof Nansen», fra Arktis til Antarktis med «Kronprins Haakon» og over hele verden med «Statsraad Lehmkuhl» på One Ocean Expedition.

– Ved å utnytte disse toktene, og koble seg sammen med andre grupper, kan HI bli en sentral bidragsyter, sier Bank.