Kysttorsk i nord: Hva er naturlig dødelighet?

En slik tilnærming krever gode modeller som tar hensyn både til fiskeriene og den naturlige dødeligheten som skyldes blant annet sykdom og predasjon.

Årets metoderevisjon for kysttorsk har resultert i en deling av bestanden nord for Stad. Bedre datagrunnlag har gjort det mulig å utvikle en analytisk bestandsmodell for den nordligste delen av bestanden, nord for Vestfjorden. Tidligere ble toktmålingene brukt direkte for å vurdere utviklingen i bestanden. Nå blir disse dataene brukt i en modell sammen med fangstdata for å estimere størrelsen av bestanden.

I denne modellen må også den naturlige dødeligheten tallfestes. Dette er utfordrende fordi mengden fisk i ulike årsklasser er et resultat både av fiske og av naturlig dødelighet. Derfor må også andre metoder brukes i tillegg til toktmålinger.

Et eksempel er bruk av diettdata for å beregne kannibalisme hos skrei. Ved å analysere mageprøver og identifisere byttedyrene, kan torskens årlige konsum av ulike arter beregnes, inkludert graden av kannibalisme.

Les også: Torsken: Kannibalen som spiser sine minste

Denne innsamlingen har pågått siden 1980-tallet. For kysttorsk har vi ikke en tilsvarende tidsserie, men innsamling av mageprøver fra et enkelt år resulterte i et anslag på 4 prosent kannibalisme hos kysttorsk langs hele kysten.

Predasjon fra annen fisk, fugl, og sjøpattedyr er også en del av den naturlige dødeligheten til kysttorsken. Analyser av sjøpattedyrenes energibehov og diett, samt energiinnhold i byttedyrene, gjør det mulig å beregne deres totale konsum av torsk.

Selartene havert og steinkobbe telles innenfor delområder langs kysten hvert år. I løpet av fem år får vi landsdekkende anslag over bestandene. Av havert var det cirka 4000 dyr langs norskekysten i 2018. Havertbestandens konsum av torsk (både skrei og kysttorsk) ble estimert til cirka 2600 tonn langs norskekysten: 800 tonn i området Stad-Lofoten, og 1600 tonn i området Vesterålen-Finnmark.

Tilsvarende estimater for steinkobbe finnes kun for mindre områder, men deres konsum av torsk er betydelig mindre, fordi torsk vanligvis utgjør en liten andel av steinkobbedietten (5 prosent). Fiskerienes uttak av kysttorsk nord for Stad er til sammenligning om lag 50 000 tonn årlig.

Les også: Så mye fisk spiser kystselen havert

Når informasjon om naturlig dødelighet mangler, har det historisk vært vanlig å anslå at 20 prosent av en fullt rekruttert aldersklasse dør av naturlige årsaker gjennom et år.

Et sentralt spørsmål er om eldre fisk er mindre utsatt for predasjon enn ungfisk. Dette er sannsynligvis tilfelle, fordi det kreves større rovdyr for å klare å spise større fisk. Store rovdyr er det færre av, og dessuten har eldre fisk opparbeidet seg erfaringer i kunsten å overleve.

Sammenhenger mellom størrelse og naturlig dødelighet er blitt beregnet på tvers av mange hundre fiskebestander der det finnes anslag på naturlig dødelighet. En slik sammenheng har vi brukt i den nye bestandsmodellen for norsk kysttorsk.

Dette er et godt skritt på veien mot bedre tallfesting av naturlig dødelighet. Havforskningsinstituttet gjennomfører også merkestudier som bidrar med helt konkret informasjon om forholdet mellom naturlig dødelighet og dødelighet som følge av fiske.

Når nå den nye bestandsmodellen for kysttorsk i nord er oppe og går, blir neste steg i prosessen å utarbeide en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk i nord. Dette arbeidet vil gjøres i samarbeid med Fiskeridirektoratet, med innspill fra fiskerinæringen.