Publisert: 25.06.2021
– Mange villaks dør når de kommer ut til havet, og det er mange årsaker til at dødeligheten er høy, både for smolten og vinterstøinger, sier HI-forsker Vidar Wennevik.
For å forstå bedre hva som skjer med laksen i havet og hva som påvirker overlevelsen, er det viktig å ha kunnskap om hvor laksen er. Da kan forskerne sammenligne det med annen kunnskap om forholdene i havet.
– Målet med merkingen er å se hva som påvirker laksen når den kommer ut til havet, hvordan miljøforholdene og mattilgangen er der den oppholder seg, sier Wennevik.
Merkene som ble brukt denne gangen, er såkalte pop-up-merker som vil løsne etter en viss tid, eller hvis fisken ligger i ro over en periode.
Når de kommer til overflaten, sender de informasjon om lys, trykk, klokkeslett og temperatur via satellitt til forskerne. Med disse dataene kan forskerne utarbeide en sannsynlig reiserute.
– Slik vil vi få gode data til å kunne se hvor og hvordan laksen har svømt, og hva den kan ha møtt på underveis, forklarer Wennevik.
Det er ikke første gang forskerne bruker denne metoden. Forskere fra UiT og NINA har de siste tretten årene merket laks fra elver i Nord- og Midt-Norge, i tillegg til i land som Danmark, Irland og Canada, for å nevne noen.
– Vi har altså gode data for laksens vandringer flere steder, men vi mangler data for Sør- og Vestlandet. Det er årsaken til at vi siden 2018 har merket laks her i Nidelven i Arendal, og også i Etneelva i Vestland, sier UiT-forsker Audun Richardsen.
Med mer kunnskap om laksens vandringer i Sør-Norge, kan forskerne så sammenligne med hvor laksen vandrer i nord.
Når vi vet mer om hvor laks fra ulike deler av landet beiter i Norskehavet, kan vi også forstå bedre hvilke påvirkninger de utsettes for, og hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet som pelagiske fiskerier påvirker dem. Slik kunnskap kan brukes inn i forvaltningen av laksestammene våre.