Vil finne ut hvordan lakselus påvirker sjøørret

I Østeråbekken utenfor Tvedestrand har forskerne satt opp en heldekkende felle som fanger all utvandrende fisk. Dagene før forsøket begynte regnet det kraftig på Sørlandet, og fella var dermed full av små ørret.

– Hensikten med dette forsøket er å kunne kartlegge både hvordan hver enkelt fisk og hele bestanden av sjøørret blir påvirket av lakselusa. Vi har valgt Østeråbekken fordi den ligger i et område uten oppdrettsaktivitet, så derfor er det lite lus her naturlig. I tillegg er den liten og håndterbar, samtidig som den har god produksjon av fisk, sier HI-ingeniør Agnes Marie Mohn.

Skal merke over 100 fisk

Planen for forsøket er å merke og infisere 100 fisk, men de har fått godt over det i fella, nærmere 150. 

– Først merker vi fisken med små PIT-merker. Disse merkene sender ut signaler som blir registrert av antenner som er satt opp ved innløpet til bekken. Hver gang fisken passerer antennen blir disse signalene fanget opp, og vi kan på denne måten se hvilke fisk som har overlevd og har kommet tilbake for å gyte i bekken, forklarer Mohn.

Sjøørreten er mer utsatt for lus

Siden sjøørreten oppholder seg i samme område som lusa hele sommerhalvåret er de mer utsatt for lus, og derfor er det viktig å finne ut av hvordan det påvirker ørretsmolten. Det har vist seg vanskelig å sammenligne dødeligheten mellom laks og ørret, fordi ørreten vandrer tilbake til ferskvann når den får for mye lus.  

– Selv om ørreten ikke dør av lus i like stor grad som laks, har vi god grunn til å tro at lus har andre negative effekter på ørretbestanden, for eksempel på evnen til reproduksjon. Men dette vet vi ikke mye om i dag. Med dette forsøket ønsker vi å fylle disse kunnskapshullene, sier Mohn.

Her kan du lese mer om dette.

Ønsker langsiktige data om ørretbestanden

Antennene i bekken gir data om tidspunkt for utvandring og tilbakevandring, i tillegg til at man kan anslå overlevelsesevnen for fisk både med og uten lus. Slik kan forskerne se hvilken effekt lakselus har på sjøørreten, og etter noen år vil de da få en god oversikt over den genetiske sammensetningen i elva.

Etter at de er merket blir det satt lakselus på ørretene. Spesielt i år er at det blir brukt en ny type lusestørrelse, lus på "tenåringsstadiet". Disse er lettere å håndtere og kan settes direkte på fisken, slik at hver fisk kan smittes individuelt. Dette vil være en fordel for tolkningen av data senere. Til slutt blir fisken satt ut. For at de ikke skal svømme rett opp i bekken igjen, blir de kjørt et lite stykke ut i fjorden før de blir sluppet.

– Vi planlegger et nytt feltforsøk til høsten, hvor vi vil gjenfange fisken i etterkant av oppvandringen, for å kunne se på vekst gjennom sesongen og mulige forskjeller mellom fisken med og uten lakselus, sier Mohn.

Lenger frem i tid ønsker forskerne å gjennomføre slektskapsanalyser slik at de kan se forskjell i bidrag til bestanden mellom de ulike fiskene som har vært med i forsøket.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom HI og NIVA.