Gå til hovedinnhold

Berggylter var på lakselus-tilvenning for å gjøre dem til bedre lusespisere


En berggylt i et hvitt kar

Berggyltene er hermafroditter. Det vil si at de skifter kjønn. All yngel utvikler seg til hunner, og senere skifter de kjønn og blir til hanner.

Fotograf: Reidun Bjelland / Havforskningsinstituttet

Kan vi oppmuntre fisk til å oppføre seg på en bestemt måte? Det har forskere testet ut med berggylt.

Hvordan kan vi få rensefisk til å spise mer lus?

Det spørsmålet har HI-forsker Samantha Bui stilt seg.

Ideen: Å gjøre rensefisken vant til lus

Helt konkret ønsket Bui og forskerkollegaer fra HI og Universitetet i Melbourne å finne ut om de kunne oppmuntre berggylt til å spise mer lus. Og de hadde en idé om hvordan de kunne få det til.

– Vi ville undersøke om vi kunne oppmuntre berggylten til å bli en bedre avluser ved å venne den til lus først, sier hun.

Studien ble i hovedsak gjennomført av senioringeniør Reidun Bjelland og masterstudent Katharine Gentry fra Universitetet i Melbourne, og resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture Environment Interactions.

Tilvenningen virket

Forskerne delte 270 små berggylter i tre grupper på 90 fisk. Så tilbragte den ene gruppen tid i en liten merd med laks og lus, den andre gruppen i merd med laks uten lus og den siste gruppen i merd helt uten laks. Etterpå tilbrakte alle berggyltene tre uker i vanlige merder med både laks og lus for å se hvor effektive de var til å spise lus.

– Vi så at berggyltene som ble eksponert for lus på forhånd var bedre til å avluse enn fisk som ikke ble det, sier Bui.

Smilende kvinne står bøyd over et stort, grønt kar inne i en hall med mange rør og ledninger i bakgrunnen.
Senioringeniør Reidun Bjelland var en av hovedpersonene bak luse-tilvenningen, som foregikk på HI sin stasjon i Austevoll. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Små berggylter

I gjennomsnitt fant forskerne 0,8 lus i magene til berggyltene som på forhånd hadde vært i merd med både laks og lus, 0,01 lus i magene til berggyltene som bare hadde vært med laks uten lus og 0,15 lus i magene til berggyltene som ikke hadde vært med noen laks på forhånd.

– Det kan se ut som en stor forskjell, men det er bare snakk om én lus i magen. Det var likevel en signifikant forskjell. Og det er viktig å huske på at dette gjaldt små berggylter som nettopp var blitt plassert i sjøen for første gang, sier Bui.

– Samtidig var berggyltenes innsats ikke nok til å redusere den samlede luseinfeksjonen på laksene i merden, fordi det allerede var et høyt antall lus per laks, legger hun til.

Bui understreker at dette ikke er en praktisk studie som kan brukes i kommersiell skala.

– Den viser likevel at berggylt og sannsynligvis andre fiskearter har evnen til å lære, og at den læreevnen kan brukes i akvakultur, sier hun.

Berggyltene fikk dårligere helse

Forskerne observerte ingen forskjell i helse mellom de ulike berggylt-gruppene, men alle berggyltene i studien fikk dårligere helse etter en tid i merdene.

– Utover i forsøket så vi en økning i skader på hud, finner, øyne, snute og gjellelokk. Det tyder på at berggylt blir påvirket av å være i en oppdrettsmerd, sier Bui.

Referanse

Gentry, K., Bui, S., Oppedal, F., Bjelland R., Nola, V. & Dempster, T. (2021). «Acclimation with lice-infested salmon improves cleaner fish delousing performance». Aquaculture Environment Interactions. Lenke: https://doi.org/10.3354/aei00385