Publisert: 04.11.2021
Utenfor det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark, anbefales det fortsatt fritt fiske av kongekrabbe.
Forvaltningsmålet for kongekrabbe er todelt. Innenfor det kvoteregulerte området øst for Nordkapp er målet å opprettholde et langsiktig kommersielt fiskeri, samtidig med at spredningen vestover begrenses til et minimum. Utenfor Øst-Finnmark er målet å holde en lavest mulig krabbebestand gjennom et fritt fiskeri.
Årets kongekrabbetokt i det kvoteregulerte området ble gjennomført 13. september– 3. oktober. Det ble til sammen tatt 133 tråltrekk, og fisket med teiner på 26 stasjoner. Det ble også brukt videoslede for direkte telling av krabber på bunnen. Videoriggen er en slede som slepes etter fartøyet med 0,5–1 knops fart, omtrent 1–2 meter over havbunnen.
Les mer: Videoslede fornyer krabbeforskninga
- Resultatene fra toktet viser en forskjell i utviklingen mellom øst og vest: Porsangerfjorden viser en nedgang, mens Varangerfjorden har mer krabbe enn i 2020. Totalt sett er krabbebestanden på samme nivå som året før. Når vi legger disse dataene inn i bestandsmodellen, kommer vi frem til en rådgivning som er tett på fjorårets, forteller bestandsansvarlig for kongekrabbe, Carsten Hvingel.
Resultater fra årets kongekrabbetokt tyder på at intensiteten i det frie fisket har vært stor nok til at bestanden holdes på et lavt nivå utenfor det Øst-Finnmark.
- Men enkeltkrabber vil fortsatt kunne «unnslippe» fisket i det frie området vest for Nordkapp og gi opphav til nye lokale populasjoner lenger vest og sør. Det er rapportert om jevnlig om fangst av enkeltkrabber lenger vest både i Finnmark og Troms, sier Hvingel.
Det er også mulig at larver kan spre seg med strømmen mot nord i retning Bjørnøya og Svalbard, og det forskes nå på om det er en reell risiko for at kongekrabben kan spre seg dit.
Kongekrabben ble satt ut i Barentshavet på 1960- og 70-tallet, med store følger for bunnfaunaen der hvor den etablerer seg.
I områder med stor tetthet av kongekrabben over tid viser forskning at store muslinger, sjøstjerner og slangestjerner blir borte. I tillegg har man observert en reduksjon i både antallet arter og i den totale biomassen av bunndyr i slike områder.