Mindre omega-6 = bedre utnyttelse av omega-3

Fet fisk som laks inneholder mye av de sunne marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Laksen trenger disse fettsyrene for å opprettholde god helse. De er også en viktig grunn til at laks er sunt for oss mennesker.

Fra naturens side spiser laksen andre marine organismer, som er kilden til disse fettsyrene. Når vi har laksen i oppdrett fôrer vi den ikke opp på annen fisk, men vi benytter litt marine ingredienser i tillegg til mange ingredienser fra land.

I prinsippet trenger ikke laksen råmaterialet fiskeolje, men næringsstoffene den inneholder. Dessuten: Tilsetter vi store mengder, vil laksen forbrenne overskuddet av EPA og DHA. Fiskeolje er en begrenset og verdifull ressurs. Derfor må vi tilsette nok for å få en frisk fisk, men ikke for mye slik at vi får svinn av EPA og DHA.

Når vi endrer fôrets fettsyresammensetning, ser vi lignende endringer i laksen. Det meste av fiskeoljen har vi byttet ut med planteoljer, som ikke inneholder EPA og DHA. Planteoljer har ofte også høyt innhold av omega-6.

Omega-3 og omega-6-fettsyrer ligner ganske mye i struktur, men har ofte motsatte effekter i kroppen. Enkelt sagt: mens omega-3-fettsyrer demper betennelsesreaksjoner, så kan omega-6 gjøre dem kraftigere enn nødvendig. Derfor er det viktig å finne ut hvordan disse endringene i fôrets omega-3 og omega-6-innhold påvirker laksen.

Tidligere forskning tyder på at økning av omega-6 i fôret, øker behovet for omega-3. Det kan rett og slett se ut som om disse typene fett konkurrerer med hverandre. Vi gjennomførte et fôringsforsøk for å sjekke opp i dette.

Fett kan deles inn i to hovedgrupper: lagringsfett og fett som har biologiske funksjoner, som i en cellemembran.

Selv om omega-3-innholdet i fôret var likt, så vi at cellemembranen fikk redusert innhold av EPA når mengden omega-6 i fôret økte. Slike endringer kan påvirke cellens funksjon. Dessuten ble sammensetningen til dette fettet mer påvirket av forholdet mellom omega-6 og omega-3 i fôret enn den absolutte mengden i fôret. Det er rett og slett konkurranse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer om plass i cellemembranen.

Lagringsfettet oppførte seg annerledes. Der var det den totale mengden av omega-3 og omega-6 som betydde mest, heller enn forholdet mellom de to.

I sum ser det altså ut som at laksen utnytter omega-3 bedre – det vil si, den lagrer en større andel av fôrets innhold i cellemembranene – når omega-6-innholdet holdes lavt. Dette viser hvor viktig det er å finne laksens behov for disse næringsstoffene, også i forhold til andre næringsstoffer som er til stede i fôret.

Da vil vi kunne ha bedre utnyttelse av verdifulle ressurser, samtidig som vi vet at laksen får riktig ernæring som kan bidra til god helse.