Så sterke er verdens havstrømmer

Når det er snakk om havstrømmer, er det én ting du må lære deg først av alt: Hva er en sverdrup?

– Det er den enheten som måler styrken på havstrømmer. Én sverdrup betyr at havstrømmen flytter på én million kubikkmeter, eller én milliard liter, vann i sekundet, sier havforsker og oseanograf Vidar Lien.

Hadde du hatt én milliard liter vann kunne du fylt Ullevål stadion i Oslo helt til taket to ganger.

– Sverdrup er den enheten vi oseanografer bruker på samme måte som meteorologer bruker celsius, sier havforskeren.

Kraftigst strøm i Antarktis

Verdens nest lengste, men kraftigste elv er Amazonas. Den har en vannføring på 0,2 sverdrup. Til sammen har alle elver i verden en samlet vannføring på litt over én sverdrup.

– Atlanterhavsstrømmen utenfor norskekysten er til sammenligning i snitt på sju sverdrup. Den flytter altså sju milliarder liter vann i sekundet, sier Lien.

Men det er langt fra verdens kraftigste havstrøm. Da må vi til «bunnen» av kloden.

– Sørishavstrømmen som går rundt Antarktis er på over 100 sverdrup, sier havforskeren.

Renner i nedoverbakke gjennom Beringstredet

Det er flere ting som påvirker styrken på havstrømmer. Høydeforskjell på havene er én av dem. Ja, du leste riktig. Overflatene til verdenshavene har nemlig forskjellige høyder.

– Stillehavet er nesten en halv meter høyere enn Atlanterhavet. Det er fordi Stillehavet er mindre salt og dermed lettere, sier Lien.

I Beringstredet, krysningspunktet mellom Alaska og Russland og Atlanterhavet og Stillehavet, renner dermed vannet i nedoverbakke fra Stillehavet til Atlanterhavet.

Strømmen gjennom Beringstredet har i snitt en styrke på 0,8 sverdrup.

Oppkalt etter en nordmann

Mannen som enheten for havstrømmer er oppkalt etter het Harald Ulrik Sverdrup. Han var en norsk meteorolog og oseanograf som levde mellom 1888 og 1957.

I løpet av karrieren ledet han blant annet Norsk polarinstitutt og Scripps Institution of Oceanography i California, en av verdens eldste havforskningsinstitusjoner. Sverdrup ledet også Maud-ekspedisjonens vitenskapelige arbeider. Før det jobbet han også som assistent for Vilhelm Bjerknes, en av den moderne meteorologiens grunnleggere.

– Sverdrup jobbet blant annet med storskala-havsirkulasjon. Han var den første til å forklare de store sirkulasjonene, eller gyrene, i verdenshavene, som blant annet Golfstrømmen er en del av, sier Lien.