Kartlegger korallrevet ved Tisler

– Nå har vi kartlagt deler av revet, blant annet for å kunne dokumentere hvilken tilstand det er i, forteller havforsker Genoveva Gonzalez-Mirelis som var toktleder under kartleggingen der forskere fra både NGU og HI deltok.

Tilbake på land har forskerne så vidt begynt å se på video-opptakene fra revet som de har dokumentert på kryss og tvers. Det er for tidlig å si noe om tilstanden på hele revet, men noen resultater er alt klare:

– Vi så ikke trålspor eller andre store menneskelig fotavtrykk i det beskyttede området av Tislerrevet. Derimot observerte vi en del glassflasker på bunnen, så noe spor av mennesker var det der, sier Gonzalez-Mirelis.

Både levende og døde koraller

Et korallrev består av både levende og døde koraller. Etter hvert som korallene vokser dør de gamle delene slik at de levende korallene vokser oppå døde korallstrukturer. Den levende delen på et rev er alltid mindre enn den døde delen, da korallene vokser langsomt og utvikler seg over tusener av år.

– På Tislerrevet var ca. 10 % av revet levende korall, dette er helt naturlig, forteller forskeren.

Totalt fant de 503 levende koralkolonier av ulik størrelse på revet. En korallkoloni er en samling av koralldyr, og når det er mange slike kolonier står tett i tett så sier vi at de danner et rev.

– Koralldyrene samler opp mat fra vannet og vokser derfor helst mot strømmen – der er tilgangen på mat størst. Samtidig kan mye ikke-spiselige partikler og tilslamming kan være en trussel, forklarer Gonzalez-Mirelis.

Et korallrev består dermed av yngre koraller ytterst, og eldre, døde koraller under. I tillegg til de døde korallene som fremdeles står oppreist, knekker en del sammen. Disse blir etter hvert til det som kalles korallgrus.

Hvilken tilstand hele Tislerrevet er i, vil ikke bli klart før hele revet er ferdig kartlagt.

• Les også hvordan NGU arbeider med kartleggingen (ekstern lenke)

Beskyttet av trålforbud siden 2004

Tislerrevet ble oppdaget i 2002, og det ble innført trålforbud i 2004:

– Det ble oppdaget skader på revet i 2002. I 2004 ble det innført et trålforbud for å unngå ytterligere skader, sier Frithjof Moy. Han er prosjektleder for «Frisk Oslofjord»-prosjektet som kartlegger i Ytre Oslofjord.

Bevisstheten om selve Tislerrevet og at det er sårbart, ble ifølge prosjektlederen styrket med opprettelsen av Ytre Hvaler Nasjonalpark i 2009. Men revet har ikke blitt kartlagt eller overvåket fra norsk side før nå.

– Det var svenske forskere som oppdaget korallrevet ved Tisler, og Sverige har også et restaureringsprogram på korallrevet i Koster nasjonalpark, som ligger rett sør av Ytre Hvaler nasjonalpark, sier han.

Nå kartlegges altså revet i regi av prosjektet Frisk Oslofjord.

Kommer tilbake neste år

Årets kartlegging ble gjennomført på fem dager med forskningsskipet G.O. Sars, det var nok tid til at forskerne filmet 35 stasjoner og dekket en strekning på 5,5 km med video fra revet:

– Vi filmet langs ryggen av korallrevet og krysset fram og tilbake på tvers av revet for å få best mulig oversikt, forteller Gonzalez-Mirelis.

På forhånd var det samlet inn og gjennomført analyse av dybdedata og høyoppløselige sonarbilder av den selvgående undervannsfarkosten Hugin (AUV).

– Disse resultatene ble brukt til å bestemme hvor vi ønsket å kartlegge med video, sier toktlederen.  

– Vi er ikke i mål med kartlegging av hele revet enda, så planen er å komme tilbake neste år, sier Moy.