Bekrefter at sjøørret blir sterkt påvirket av lakselus

Det viser en analyse av 2937 sjøørreter fra det landsomfattende overvåkningsprogrammet for lakselus (data fra 2019).

– De nye resultatene våre bekrefter at sjøørreten er eksponert for lakselus over en mye lengre tidsperiode enn villaksen, derfor er den også mer sårbar, sier Bøhn.

Kunnskapen vil også bli et viktig bidrag når sjøørret skal inkluderes i trafikklyssystemet.

Tusen oppdrettslaks for hver villaks

Også i andre deler av landet blir sjøørreten påvirket, men ikke i like stor grad:

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom mengde oppdrettsfisk i et område og påslag av lakselus på sjøørret, sier seniorforsker Thomas Bøhn. Han er hovedforfatter på den nye vitenskapelige artikkelen som er publisert i anerkjente Journal of Applied Ecology.

Lakselus er en parasitt. Det vil si at den trenger en vert å leve og formere seg på – og akkurat denne parasitten må finne en laks, sjøørret eller sjørøye for å overleve.

– I Norge er det omtrent tusen oppdrettslaks for hver villaks i havet. Lakselusa har dermed fått svært mange nye verter. Disse er også tilgjengelige hele året, i motsetning til vill laksefisk, forklarer Bøhn.

Milliarder av luselarver fra oppdrettsanleggene

Det er regler for hvor mye lakselus oppdrettslaks kan ha. Dermed har hver enkelt oppdrettslaks stort sett lite lus.

– Men hver hunnlus kan produsere 10 000 avkom på et år. Og et enkelt oppdrettsanlegg kan ha en million laks. Milliarder av små luselarver driver dermed rundt med strømmen både i fjorder og langs kysten i påvente av å treffe på en laks, ørret eller røye som de kan feste seg på, forklarer Bøhn.

Sjøørreten oppholder seg der lusa er mest tallrik

Det er godt kjent at lakselus påvirker villaks, men kunnskapene om sjøørreten er mer begrenset.

Laks og sjøørret har ulik livssyklus, og ørreten oppholder seg i lange perioder i områder med mye lakselus:

– Villaksen vandrer fra elva og relativt raskt ut i havet hvor det er lite lakselus. Likevel kan en andel av bestanden dø når det er mye lakselus i fjorder og kystområder. For sjøørreten er favorittområdene der vi finner mest lakselus, sier Bøhn.

1/2

Sjøørreten har to alternativ – begge negative

– Sjøørret oppholder seg i fjordene og langs kysten hele sommerhalvåret. Her har den «dratt til seters for å gjøre seg fet», sier Bøhn.

Resultatet burde være økt vekst, mange egg og et stort bidrag til neste generasjon når den returnerer til elva, men slik blir det ikke nødvendigvis.

– Når sjøørreten får mye lus, har den to muligheter: svømme tilbake til elven der lusene etter hvert faller av siden de ikke tåler ferskvann over lengre tid, eller å bli i sjøen der de risikerer å få flere lus og store skader, forklarer han.

Begge alternativene har negative sider:

– Om fisken blir værende i sjøen risikerer den å bli så svekket at den dør. Men det har også kostnader å returnere til ferskvann. Fisken kan for det første ha fått så mye lus at den dør uansett. For det andre vil den miste mye av den veksten den vandret til sjøen for å oppnå. Dette vil gi negative effekter på sjøørretbestandene, forklarer Bøhn.

• Les mer om effekten av tidlig tilbakevandring

Telling av lus på sjøørret bekrefter verdien av modeller og smittekart

De nye funnene er gjort under en gjennomgang der feltdata fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus er sammenlignet med modelldata. Modellen bruker lusetelling og mengden laks i oppdrett, temperatur, saltholdighet og havstrømmer til å lage oppdaterte kart som viser risikoen for infeksjon av lakselus langs hele kysten. Du kan følge med på disse smittekartene, som oppdateres hver uke og legges ut på nett (www.lakselus.no).

– Sammenligningen som vi har gjort av felt- og modelldata har gitt oss en bekreftelse av at den detaljerte spredningsmodellen på www.lakselus.no stemmer godt overens med data fra virkeligheten, avslutter Bøhn.

Referanse:

Bøhn, Thomas, et al. "Salmon louse infestation levels on sea trout can be predicted from a hydrodynamic lice dispersal model." Journal of Applied Ecology (2021).