Januar

Det haster med å få på plass en helhetlig forskningssatsning på miljøeffekter av vindkraft til havs.

Kor børstemarken kjem frå og korleis den lever har vore ei gåte.

Ny rapport frå ICES skisserer framtidsutsikter for oppdrettsnæringa mellom Møre og Vesterålen.

Ann-Lisbeth Agnalt vil bruka rolla til å hjelpa fram berekraftig matproduksjon.

Som samfunn forvaltar vi store ressursar. Tillit er kanskje den aller viktigaste.

HI-forskere søker deltakere til en ny studie om jod og tungmetaller. 

Aukar risikoen for oksygenmangel og dårlege miljøforhold.

Verst på Vestlandet.

Fartøyet skal gå langs kysten i nord.

46 stykker har søkt på stillingen som kaptein på det nye kystforskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra».

Plantebaserte middagsprodukter inneholder omtrent like mye fett og proteiner som tilsvarende kjøttprodukter, men lavere andel av det mettede fettet vi bør spise mindre av.

Med riktige tilleggskrav kan ny teknologi bidra til å løyse oppdrettsnæringa sitt problem med lakselus og utslepp av slam.

Med flere hundre tonn kolmule per trålhal, kan det bli for mye fisk.

Dokken-tomt må være egnet til følsomme instrumenter.

Ny evaluering inneheld 15 punkt som på sikt kan gje forbetringar av systemet.

Lærte å sjå forskjell på sild og makrell fotografert i trålen.

Men forsøk tyder på at det kun er hannfiskene som orienterer seg ved å bruke jordens magnetiske felt. 

Når havet blir varmare, forflyttar fisk seg og får nye matvanar. Nytt HI-leia prosjekt skal finne ut korleis det vil påverke sjømaten vi et i framtida.

For første gang er polartorsk inkludert i den årlige rådgivningen om menneskeskapt støy i havet.

Tellingene av lakselus på vill laksefisk viser at det også i fjor var stor variasjon i lusepåslag på utvandrende laks. 

Sørger for at skjelettet blir hardt – og kan også spille en viktig rolle for immunforsvaret.

Vi koster på oss et lite tilbakeblikk. 

En ekstern jury har kåret artikkelen om hvor mange villaks som dør av lakselus til årets beste HI-publikasjon.

Då forskarane simulerte økosystemet i Norskehavet, avdekka dei ingen negative konsekvensar av raudåtefiskeriet. 

Klimaeffektar på kyst, fjord og sjømat er noko av det havforskarane skal ta for seg. Dei får hjelp av ny teknologi og eit nytt kystforskingsfartøy.

Stril, meteorolog, professor - og no havforskingsdirektør. 

Hummerteina, fiskefella i Etne og strandvett for landkrabber tar plassene på pallen.