Miljøpåvirkning fra havvind: Hva vet vi, og hva trenger vi å vite?

Regjeringen har signalisert at Norge skal satse på vindkraft i havet framover. Spesielt flytende vindturbiner er hot. Utbyggingen skal skje så fort som mulig for å få til det grønne skiftet – og for å gi Norge et konkurransefortrinn i et raskt voksende marked.

Før Norge bygger ut storskala vindkraftanlegg i havet, bør det gjennomføres grundige studier på miljøeffektene av havvind.    

Men først kort om hva vi faktisk vet per i dag. De siste årene har Havforskningsinstituttet (HI) gjennomgått eksisterende forskning og identifisert kunnskapshull om vindkraft i havet. Her er noen av funnene våre og råd vi har gitt:

• Byggingen av forankringer kan skade fiskearter som lever og gyter der arbeidet skjer. HI har frarådet utbygging av havvind i viktige gyteområder og andre områder som er viktige for spesifikke arter, slik som lodde og tobis, som legger egg i sandbunnen.
• Sprengningsarbeid kan skremme marine organismer på samme måten som seismikkskyting. HI råder til å unngå sprengningsarbeid som kan forstyrre for eksempel gytende fisk.
• Bakgrunnsstøyen fra turbinene, og økt skipstrafikk på grunn av vedlikehold, kan forstyrre hval, fisk og andre marine organismer som kommuniserer med lyd.
• Elektromagnetiske signal fra strømkablene som går fra vindmøllene til land kan muligens også påvirke orienteringssansen til fisk som bruker magnetisme til orientering, som skate, hai, hyse og ål.
• Vindturbiner og forankringer fungerer muligens som kunstige rev hvor det kan vokse alger og skjell, og hvor fisk og andre dyr kan finne ly og føde. Spesielt i åpne havområder med bløt bunn kan de øke det biologiske mangfoldet. Slike rev kan imidlertid også være springbrett for spredning av fremmede arter.
• Mange fiskearter finnes i større mengder innenfor vindmølleparker enn i havområdene rundt. Det er fremdeles usikkert om det er fordi fisken samler seg rundt vindmøllene eller fordi bestanden totalt er blitt større. Det er derfor også usikkert om fiskeri rundt parkene blir påvirket.

Mer overordnet kan det nevnes at HI gir råd for menneskeskapt støy i havet, inkludert støy fra utbygging og drift av havvindanlegg. Rapporten blir oppdatert hvert år.

Akkurat nå jobber vi for å få på plass en pilotstudie, hvor vi skal utrede Tampen-området i Nordsjøen. Her planlegger Equinor den første større utbyggingen av vindkraft på norsk sokkel med flytende turbiner. Utredningen gjennomfører vi i samarbeid med utbygger og fiskeriaktører. Målet er å få inn mer kunnskap på området og etablere beste praksis for hvordan vi skal vurdere påvirkningen på økosystemet. Det er avgjørende å få samlet inn data før anlegget blir bygget ut, slik at vi faktisk kan vurdere om og hvordan økosystemet påvirkes under utbygging og i driftsfasen.

Å ha kunnskapsgrunnlaget på plass før man begynner med storskala utbygging, gjør det også mulig å tilpasse fremtidige anlegg for å unngå negative effekter. For eksempel kan vi plassere selve turbinene slik at de forstyrrer miljøet så lite som mulig.

Ved siden av miljøkartleggingen er vi i gang med nye forsøk for å teste effektene av elektromagnetisme og lyd på fiskelarver. Nye vindkraftanlegg er planlagt langs «motorveien» utenfor norskekysten som frakter fiskeegg og -larver nordover til oppvekstområdene. Foreløpig vet vi ikke hvilke effekter det kan ha. Disse forsøkene og våre planer for overvåkning i vindkraftanleggene er unike i verdenssammenheng, og utføres med ny og avansert teknologi.

Havforskningsinstituttet gir kunnskapsbaserte råd som er bredt akseptert, lett forståelig og forutsigbare. Rådene bygger på storskala feltforsøk kombinert med mindre forsøk i merd og laboratorium – og en god dialog med næringsaktørene. Storskala feltforsøk koster. HI kan ikke stå for denne forskningen alene. Kommer vi tidlig i gang med en samordnet og helhetlig forskningsinnsats på miljøeffekter av vindkraftaktiviteter, kan vi raskt oppnå det samme nivået av robuste, kunnskapsbaserte råd i havvind-satsingen.