Norskehavet er i endring

Norskehavet kan forestilles som et stort badekar med to kraner, en rød og en blå. Den blå kranen i vest tilfører kaldt vann fra Arktis; den røde i øst tilfører varmere vann fra Atlanterhavet.

Disse vannstrømmene danner grunnlaget for det produktive økosystemet i Norskehavet, som er hjem til store fiskebestander som sild og makrell. Dette ble beskrevet allerede av Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen i deres storverk The Norwegian Sea fra 1909.

Arktisk vann er viktigst

For oss landkrabber er det nærliggende å tenke at det varme vannet sørfra har størst betydning. Men slik er det ikke nødvendigvis, forteller HI-forsker og oseanograf Øystein Skagseth.

– Det arktiske vannet inneholder mer næringsstoffer og plankton, som er viktig for hele økosystemet og mat for mange fiskearter som vokser opp i Norskehavet, sier han.

I en ny studie konkluderer Skagseth og forskerkollegaene derfor med at den blå kranen med arktisk vann er den viktigste for økosystemet i Norskehavet.

I studien, som presenteres på en forskerkonferanse i Bergen denne uken (se faktaboks), har de sett på hvordan styrken i de to «kranene» varierer over tid.

Varierer over tid

Forskerne har funnet at de siste cirka tretti årene kan deles inn i tre perioder:

• 1995–2005: I denne perioden dominerer vanntilførselen fra arktiske havområder. Norskehavet får tilført mest av det kalde og relativt ferske vannet fra havområdene rundt Island og Grønland. I denne perioden var dyreplanktonmengden stor.
• 2006–2016: Norskehavet får tilført mer av vannmassene som strømmer inn fra Atlanterhavet via Golfstrømmen. Det atlantiske vannet er varmere og mer saltholdig enn vannet fra Arktis. I denne atlantiske perioden har dyreplanktonmengden vært på et lavere nivå.
• 2017–2019: I denne siste perioden ser forskerne en relativ økning av både arktisk vann og dyreplankton.

– Denne siste endringen er imidlertid trolig forbigående, og Norskehavet viser nå igjen en tendens mot et varmere og saltere, mer «atlantisk» havklima, sier Skagseth.

Påvirker beiteforhold for fisk

Oseanografen forklarer at endringene i fordelingen av vannmassene har stor betydning for hele økosystemet.

– Hvis det for eksempel blir mindre plankton i Norskehavet kan det medføre at de store pelagiske artene som sild og makrell vil beite lengre mot vest. Der vil det være større tetthet av næringsrike arktiske dyreplankton og dermed bedre beiteforhold, sier han.

Ferske studier har vist at veksten til villaks i Norskehavet avtar med redusert innstrømming av arktisk vann.

– Dette kan sees på som en generell indikator på beiteforholdene i Norskehavet, legger Skagseth til.

Les også: På kun ett år ble villaksen 10 centimeter mindre

Mengden dyreplankton varierer

Forandringer på de nederste nivåene i næringskjeden har altså stor betydning for rovdyrene lenger oppe i kjeden. Men motsatt har også størrelsen på fiskebestandene betydning for hvor mye plankton som blir igjen i vannet.

I en annen pågående studie samarbeider forskere fra flere forskningsfelt for å finne ut mer om denne dynamikken i økosystemet, med fokus på variasjoner i mengden dyreplankton i Norskehavet.

De har sett at mens mengden dyreplankton i Norskehavet samlet sett har vært relativt stabil de siste ti årene, er det variasjoner både mellom ulike deler av havområdet og fra år til år.

– Ved hjelp av satellittdata har vi funnet at høy primærproduksjon gir høy biomasse av dyreplankton på våren i østlige deler av Norskehavet, og senere på sommeren i vestlige områder, sier HI-forsker Cecilie Thorsen Broms. Hun legger fram hovedfunn fra studien på forskerkonferansen denne uken.

Forskerne har brukt to økosystemmodeller til å simulere hvordan endringer i de pelagiske fiskebestandene kan påvirke produksjonen av dyreplankton, som raudåte.

Resultatene viser at silda i større grad enn makrellen påvirker produksjonen av hoppekrepsene.

– Vår hypotese er at det skyldes at silda beiter på den overvintrende generasjonen av raudåte mens makrellen beiter på den nye generasjonen senere i sesongen, forklarer Broms.

Naturlig variasjon og langsiktige klimaendringer

Studiene viser hvordan naturlige klimavariasjoner – her sirkulasjonsendringer i Nord-Atlanteren – kan påvirke økosystemet i Norskehavet. Fortsatt er det mye forskerne ikke vet om hva som driver disse variasjonene.

I et lengre tidsperspektiv peker alt på at vi gå mot et varmere hav som følge av menneskeskapte klimaendringer. Disse endringene kommer på toppen av de naturlige svingningene.

– For Barentshavet er det rimelig sikkert at dette vil føre til mindre sjøis og høyere biologisk produksjon. For Norskehavet tyder våre studier på at det ikke er temperaturen, men mengden Arktisk vann som er styrende for økosystemet, sier Øystein Skagseth.

Les også: Arktis i endring: «Atlantifisering» vil endre økosystem i nord

Samles på tvers av Atlanteren

Rundt 140 forskere fra 15 ulike land i Europa og Nord-Amerika deltar på konferansen, eller tiårssymposiet, som arrangeres i Bergen denne uken. Sist gang et tilsvarende symposium ble arrangert var i Santander i Spania i 2011.

– Målet er å oppsummere og forklare variasjoner i nord-Atlanteren det siste tiåret, og sette det i sammenheng med endringer som er observert over enda lengre tidsperioder. Forhåpentligvis vil vi i løpet av symposiet få satt sammen noen brikker som forklarer hvordan noen av disse endringene henger sammen, sier Cecilie Broms.

Arrangørene ICES og NAFO er fiskeri- og havforskningsorganisasjoner som blant annet gir forvaltningsråd til myndighetene på hver sin side av Nord-Atlanteren.

– Man ønsker å komme mot en økosystem-forvaltning hvor man ser ting i samanheng, ikke bare enkeltvis. For å kunne si noe om hvordan økosystemet vil reagere på endringer i framtiden, må man forstå mest mulig av koblingene mellom fysikk og biologi og mellom ulike nivå i næringskjeden, legger Skagseth til.

Referanser

Broms, Cecilie, Knut Yngve Børsheim, Øystein Skagseth, Kjell Rong Utne, Szymon Surma, Morten D. Skogen, Mimi E. Lam, Hildur Pétursdóttir, Webjørn Melle, Inga Kristiansen, Tony J. Pitcher, Lísa Anne Libungan, Øyvind Fiksen og Anna Ólafsdóttir. «Effects of bottom-up and top-down processes on lower trophic levels in the Norwegian and adjacent seas during the last decade». In prep. (2022).

Helland-Hansen, Bjørn og Fridtjof Nansen. The Norwegian Sea: Its Physical Oceanography Based Upon the Norwegian Researches 1900–1904 (1909).

Skagseth, Øystein, Cecilie Broms, Kjell Gundersen, Hjálmar Hátún, Inga Kristiansen, Karin Margretha H. Larsen, Kjell Arne Mork, Hildur Petursdottir og Henrik Søiland. «Arctic and Atlantic Waters in the Norwegian Basin, Between Year Variability and Potential Ecosystem Implications». Frontiers in Marine Science 9, art.nr. 831739.