Unike undervannsrigger er endelig i sjøen

Februar 2022, Austevoll:

Havforskerne Øivind Bergh og Jean-Baptiste Danre er på plass i det lille forskningsfartøyet «Hans Brattström». Like utenfor Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon holder de på å sjøsette en stor og komplisert undervannsrigg.

Den er spekket med avanserte sensorer som skal måle alt fra saltinnhold og trykk, til lys og strømforhold. Men den mest spennende nyvinningen med denne og de to andre riggene som skal sjøsettes denne dagen, er måten de skal «snakke» sammen på. De skal nemlig kommunisere trådløst under vann.

– Dette er prototyper som forhåpentligvis kan brukes til overvåkning av havmiljø og marine næringer som havvind, sier Bergh mens riggen er på vei ned i sjøen.

Da ser mannskapet og forskerne at operasjonen ikke kommer til å ende godt. Riggen er for topptung og kommer til å velte. Sjøsettingen avbrytes, og forskerne går tilbake til tegnebrettet.

Forskning er prøving og feiling

Noen måneder senere, i mai 2022, er riggene endelig på plass på sjøbunnen.
    
– Nå er utstyret i sjøen og sender signaler, sier Bergh.

At sjøsettingen ble utsatt, tar han ikke så tungt. Sånn er det ofte med teknologiske nyvinninger.

– Dette er nyutviklet utstyr, og da er poenget at vi skal kunne teste dem i trygge omgivelser innenfor vår egen «lekegrind», sier havforskeren.

– Forskning er mye prøving og feiling.

Skal testes i sommer

Forskerne skal bruke sommeren til å teste ut de tre undervannsriggene i Austevoll. Klarer de å «snakke» sammen? Klarer de å kommunisere med hverandre, og med forskerne på land?

Nå i starten bruker de mobilelefon-nettet 4G GSM, men i løpet av 2022 skal riggene få prototyper til akustiske modem som kan kommunisere trådløst under vann.

– Virkelig fancy blir det når vi begynner å sende data under vann, sier Bergh.

Da kan teknologien brukes til veldig mye forskjellig, blant annet overvåking av store havområder og store dyp.

– Vi vil ikke lenger være avhengig av å ha noen av komponentene på overflaten. Det gir muligheter til å følge med på havets tilstand i den helt store skalaen i sanntid, sier havforskeren.

Internet of underwater things

Siden datamengden som kan sendes over slike modem er temmelig begrenset, vil lokal behandling og «filtrering» av dataene være nødvendig. Utvikling av programvare og kunstig intelligens er derfor en del av prosjektet.

– Vi er i ferd med å utvikle «the internet of underwater things». Både vi som forvalter havet, og ulike marine næringer, som olje og gass, havvind, fiskerier og fiskeoppdrett vil få glede av teknologien, sier Bergh.