Vannkraft visker ut årstidene i fjordene

Syv av ti store vassdrag i Norge er i dag påvirket av vannkraft. Noen direkte ved at vannet i elven strømmer gjennom kraftverket, andre indirekte ved at vannet blir «omdirigert». Dette har konsekvenser for fjordene våre.

Utbygging av fornybar energi er avgjørende for å nå klimamålene – selv om vannkraft båndlegger store arealer og har irreversible konsekvenser for naturen. Over 100 år etter at utbyggingen begynte, har effektene av vannkraft på marine økosystemer vært lite undersøkt. Nå diskuterer myndighetene om vi skal bygge ut vernede vassdrag eller modernisere eldre kraftverk.

I et vassdrag som starter høyt i fjellet, renner det lite vann om vinteren fordi vannet blir til snø og is. Om våren smelter snøen, vannføringen øker og når en flomtopp sent på våren eller sommeren. Kraftverk påvirker denne naturlige årstidsvariasjonen. Når vannet holdes i demninger i fjellet, minskes flomtoppen, og mer vann slippes ut om vinteren når vi trenger strøm.

Endret sesongsyklus i vassdragene fører til at de naturlige årstidene i fjorden viskes ut. Vannsøylen i fjorden røres naturlig om gjennom vinteren, og næringssalter kommer opp fra dypet. Når det slippes ut vann fra demningene, oppstår en lagdeling i fjorden, med et brakkvannslag øverst. Det kan svekke tilførselen av næringssalter. I tillegg avkjøles brakkvannslaget raskt i kontakt med luft og kan gi saktere vekst av fiskelarver utover våren.

Fra naturens side starter lagdelingen i fjorden først på våren. Da øker lufttemperaturen, snøen smelter i fjellene, og fjorden får tilført mer ferskvann. Planteplankton holdes oppe i lyset nær overflaten i de næringsrike vannmassene, som er gjødslet fra dypet når vannet har blandet seg gjennom vinteren. Livet i fjorden har gjennom århundrer tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Strømforholdene i fjorden vil også endre seg i takt med lagdelingen. Ung laks vandrer ut fra elven med vårflommen og får dermed en lettere reise ut fjorden. Sterkere strøm i overflaten gjør at smolten ikke trenger å svømme så fort, samtidig som ferskere vann gjør at den treffer på færre lakselus på veien. Svakere vårflommer kan påvirke laksens vandring mot havet.

Andre fiskearter som brisling og kysttorsk har lokale bestander som er tilpasset fjordmiljøet på ulikt vis. Vi har tidligere vist at opptil 20 prosent flere kysttorskegg kan bli transportert ut av fjorden på grunn av vannkraft. Utover dette finnes det lite kunnskap om hvordan slike bestander er påvirket.

De dypeste vannlagene i fjorden er avhengig av utskiftning av bunnvannet for å få nok oksygen. Uten jevnlig utskifting av bunnvannet får fjorden økt risiko for oksygenmangel og redusert bæreevne for oppdrett. Vi undersøker nå om regulering av vassdrag, sammen med vær- og klimaforhold langs kysten, kan påvirke oksygenforholdene i fjorden.

Vi mennesker bruker og påvirker fjordene våre på mange måter. Oppdrett, fiskeri, turisme, transport, forurensning og fornybar energi – alt har et fotavtrykk. Kunnskap er nøkkelen til å redusere konfliktnivået mellom dem og vurdere om den samlede påvirkningen er bærekraftig.

Vi skal nå finne ut mer om hvordan vannkraft påvirker fjordene. Vi vet hvordan vannet slippes ut fra kraftverkene. Med denne informasjonen kan vi undersøke hvordan endret sesongsyklus påvirker det fysiske miljøet i fjorden. Ved hjelp av avanserte strøm- og økosystemmodeller vil vi avdekke hvilke effekter vannkraft kan ha på alt fra planteplankton til fiskebestander.

Klimaendringene kommer på toppen av all annen påvirkning. Vi undersøker også om klimaendringer fører til økt vannføring i vassdrag og hvordan dette vil kunne påvirke fjorden.

Havforskningsinstituttet har overvåket kyst og fjorder i mange tiår. Disse dataseriene blir viktige for å støtte opp under de nye modellene, som skal beregne samlet effekt av klimaendringer og vannkraftregulering på fjordene. Det vil gi grunnlag for råd om hvordan vi best kan ta vare på disse uerstattelige økosystemene.