Risikorapporten: Fortsatt høy dødelighet hos oppdrettslaks

Det overordnete mønsteret i dødelighet hos oppdrettslaks er det samme som tidligere. Det kommer fram i Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2023.

– Selv om 58 millioner er en økning fra 57 millioner i 2021, så har også antall oppdrettslaks som er satt ut i sjøen økt. Det er dermed ikke noe vesentlig endring i prosentandelen laks som dør, sier forsker Lars Helge Stien.

I 2018 ble det satt ut ca. 335 millioner laks, dette hadde økt til ca. 375 millioner i 2021, og til nesten 390 millioner i 2022.

Se forskerne presentere rapporten live i vår oppsummerende nyhetssak.

Dødelighet gir indikasjon på velferd

Ifølge forskerne er dødelighetsdata en grov velferdsindikator:

– Statistikk over dødelighet gir ikke svar på om hva en eventuell økning eller reduksjon av dødelighet skyldes, men dataene er likevel en god «temperaturmåler» for hvordan det står til i lakseoppdrett og hvor vi bør fokusere forskningen vår, sier Stien.

Dødeligheten endrer seg gjennom livssyklusen

Gjennom et år blir det fortløpende slaktet laks som har oppnådd ønsket vekt, og ny laks blir satt ut.

– En produksjonssyklus av laks fra utsett til slakt, tar typisk 12 til 18 måneder, sier Stien.

Til enhver tid vil det derfor være oppdrettsanlegg som har nyutsatt liten fisk, andre som har mellomstor fisk og anlegg som har stor laks som snart skal slaktes.

– Risikobildet for hva en laks dør av; sykdommer og fiskevelferd, endres med størrelse. Derfor sammenligner vi overlevelse i hele perioden fra utsett til slakt mellom ulike generasjoner for å få et riktig bilde av utvikling i produksjonsdødelighet, sier Stien.

Prosent dødelighet er stabil

For de siste generasjonene av laks har dødeligheten på landsbasis ligget relativt stabilt rundt 15 % fra utsett til slakt.

Dødelighet er definert som antall fisk som er rapportert døde pluss antall fisk som blir rapportert som utkast. Utkast er fisk som er av så dårlig kvalitet at slakteriet ikke kan bruke de.

– Vi antar at utkast-fisk har opplevd svært dårlig velferd, derfor inkluderer vi de i dødelighetstallet, sier Stien.

Størst dødelighet på Vestlandet

Dødeligheten er størst på Vestlandet (produksjonsområdene (PO) 2-5) og minst i Nord-Trøndelag til Vesterålen (PO 7-9).

– Vi ser at fisken på Vestlandet tåler avlusing dårligere enn fisk som holdes lenger nord, sier Stien.

I PO 7–9 generelt har oppdrettslaksen lavere dødelighet både før og etter avlusing enn lenger sør.

– Dette tyder på en sunnere og mer hardfør fisk i disse områdene, noe som stemmer godt overens med at det er få eller ingen utbrudd av sykdommene PD og AGD her, sier forskeren.

Dødeligheten er stabil – med noen unntak

Dødeligheten er relativt stabil fra generasjon til generasjon for de fleste produksjonsområdene, men med noen unntak:

• PO 2 hadde uvanlig høy dødelighet for 2020-generasjonen
• I PO 5 ser økt dødelighet ut til å være en trend
• PO 9 og 10 hadde særlig høy dødelighet for 2018-generasjonen grunnet oppblomstring av giftige alger
• I PO 1 og 13 er det svært få anlegg. Derfor får enkelthendelser som f.eks. sykdomsutbrudd eller mislykkede avlusingsoperasjoner stor innvirkning på disse PO-enes totaldødelighet fra generasjon til generasjon.

Stien har foreløpig ikke noen klare svar på hva disse endringene skyldes, men håper å finne svaret på sikt:

– Vi kommer til å analysere videre på mer detaljerte data der vi også inkluderer andre datakilder. Da håper vi å få klarhet i for eksempel hvorfor dødeligheten har økt i produksjonsområde 5, sier Stien.

Om tallene:

Oppdretterne rapporterer jevnlig tall for dødelighet til Fiskeridirektoratet sin biomassedatabase for norske oppdrettsmerder. Det er disse tallene som er brukt i denne saken.