Risikorapporten: Rømt oppdrettslaks er fremdeles en risiko

Dette kommer fram i årets Rømt oppdrettslaks - risikovurdering og kunnskapsstatus 2023, som er gjort i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mange laksebestander i Norge er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks på grunn av tidligere innkryssing.

– Undersøkelser viser at det er sammenheng mellom andel rømt oppdrettslaks i et vassdrag og nivået på genetiske endringer. Jo mer rømt oppdrettslaks på gyteplassen, jo mer innkryssing, sier forsker Monica F. Solberg som har ledet arbeidet med den nye risikovurderingen.

Nedgang i antall rømte laks i elvene

Data fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag viser at det over tid har vært en nedgang i hvor mye rømt oppdrettslaks det er i norske elver.
 
– I 2014, da det nasjonale overvåkningsprogrammet ble etablert, var det høyt innslag av rømt oppdrettslaks i over 20 prosent av alle undersøkte vassdrag.  I 2015 og 2016 var det høyt innslag av rømt oppdrettslaks i henholdsvis 13 og 12 prosent av alle undersøkte vassdrag, mens det i perioden 2017-2021 har variert mellom 6-10 prosent, sier Solberg.

Denne utviklingen gjenspeiles delvis i årets risikovurdering, som er basert på data fra 2017-2021.

Nedjustert risiko i ett produksjonsområde

I år justerer forskerne ned risikoen for ny innblanding av rømt oppdrettslaks i produksjonsområde 10 som er Andøya til Senja.

– I dette området reduserer vi risiko fra høy til moderat sannsynlighet for ny innkryssing, sier Solberg.

Dette området har nå et moderat nivå av rømt oppdrettslaks. Det har ikke har vært registrert elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i dette området siden 2019.

– Også villaksbestandene i området har en moderat status. Det betyr at vi forventer at rømt oppdrettslaks som oppsøker gyteplassene vil møte konkurranse fra den bedre tilpassede villaksen, sier hun.

Men det er knyttet en usikkerhet til akkurat denne vurderingen:

– Mange bestander i dette området er alt genetisk påvirket av oppdrettslaks, det kan gjøre dem mindre robuste mot ny innkryssing, sier Solberg.

Fremdeles moderat til høy risiko i store deler av landet

Forskeren håper at nedgangen i rømt oppdrettslaks i norske elver vil fortsette, slik at risikoen for innkryssing blir ytterligere redusert:

– Det er kun i de to sørligste og de to nordligste produksjonsområdene at det er lav risiko for ny genetisk påvirkning, sier hun.

I tillegg er det også områder med mye rømt oppdrettslaks, og i PO8 (Helgeland til Bodø), har det vært en økning i antall elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks de siste årene.
 
– Den eneste måten å stoppe videre innkryssing på er å sørge for at kjønnsmoden oppdrettslaks ikke når gyteplassene, sier forskeren.

Enkeltrømminger kan gi store utslag

Hvor mye oppdrettslaks som rapporteres rømt hvert år varierer, og blir i stor grad påvirket av enkeltepisoder.

– Det ble rapportert om henholdsvis ca. 66 000 og ca. 43 000 rømte oppdrettslaks i 2020 og 2021. Disse tallene er lavere enn det som ble rapportert de to foregående årene, samtidig som 2017 er året med lavest rømmingstall, basert på Fiskeridirektoratet sin tidsserie fra 2001, sier Solberg.

Hun vektlegger at den store variasjonen i antall rømte laks per år tyder på at det også framover kan komme større rømningsepisoder som fører til høyere rømmingstall.

– Innsats for å gjøre tiltakene så effektive som mulig for å hindre at oppdrettslaks rømmer er derfor nødvendig, sier Solberg.

Hvordan sprer rømt oppdrettslaks seg?

Rømt oppdrettslaks kan spre seg over store områder.

– De som overlever og etter hvert blir klare for å oppsøke ferskvann, oppsøker fortrinnsvis elver i nærheten av anlegget de rømte fra, sier Solberg.

Kombinasjon av alderen til rømlingene og tidspunktet de rømmer på, avgjør om de svømmer direkte til elvene eller først tar en tur ut i havet.

– Dersom oppdrettslaksen rømmer som smolt, drar den til havs sammen med villaksen før den returnerer til ferskvann. Disse rømlingene har større spredningspotensiale enn eldre rømlinger som drar rett mot elven, sier Solberg.

De samme faktorene påvirker også overlevelsen til rømlingene. Men akkurat hvor langt fisken sprer seg etter at den har rømt er vanskelig å svare på – foreløpig.

– Vi ser at det i enkelte produksjonsområder meldes om lite rømt oppdrettslaks, men likevel blir det observert mye rømt fisk i elvene i området – og omvendt, sier Solberg.  

For å finne ut mer detaljert hvor den rømte fisken havner, er hun og flere kollegaer i gang med å se om det er mulig å bedre forutsi hva som skjer med rømt fisk avhengig av årstid og alder når den rømmer:

– Vi trenger mer kunnskap om både overlevelse og spredning etter rømming, slik at vi i større grad kan forutse hvilke elver den rømte oppdrettslaksen vil oppsøke og hvor tiltak bør settes inn. Dette er noe vi jobber med for å finne ut på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, avslutter Solberg.