Vågehvaler rundt Svalbard bæsjer 600 tonn hver dag

Om sommeren beiter 15 000 vågehvaler rundt Svalbard. Hver dag slipper hver av dem ut rundt 40 kilo avføring. Til sammen blir det 600 tonn hvalbæsj.

Det kan høres ekkelt ut, men for økosystemet er det gull verdt.

Det viktige planteplanktonet

De siste årene har flere havforskere begynt å lure på om hvalavføring fører til økt primærproduksjon i havet. Altså om hvalbæsj er viktig for oppblomstringen av det viktige planteplanktonet – som er helt essensielt for hele næringskjeden og alt liv i havet.

Ideen er rett og slett at avføringen gjødsler havet på samme måte som kyr og sauer gjør det på land.

I motsetning til fisk og dyreplankton, hvor avføringen synker til bunns, flyter nemlig hvalavføringen på overflaten. Akkurat der hvor planteplanktonet blomstrer om våren og sommeren.

– Men problemet har vært at ingen egentlig vet hvor mye næringsstoffer som hvalene skiller ut og hvor mye det bidrar til produksjon av planteplankton, sier havforsker Carla Freitas.

Tidligere har forskerne tatt prøver av avføring i sjøen. Men denne gangen har hvalforskerne samlet inn prøver direkte fra avføringen til vågehvaler som er tatt i forbindelse med den kommersielle hvalfangsten.

Mest fosfor og nitrogen

Da havforskerne analyserte prøvene, så de at de viktigste næringsstoffene i avføringen var fosfor og nitrogen.

Deretter beregnet de hvor mye næringsstoffer som skilles ut hver dag rundt av de 15 000 vågehvalene rundt Svalbard om sommeren.

Fasit: 10 tonn fosfor og 7 tonn nitrogen hver dag.

– Grovt beregnet bidrar bæsjen fra vågehvalene til mellom 0,2 og 4 prosent av den daglige produksjonen av planteplankton i området. Det høres kanskje lite ut, men det er faktisk et ganske solid bidrag, sier Freitas.

Funnene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Progress in Oceanography.

Etter bæsj kommer tiss

Men hvaler bæsjer ikke bare. De tisser også.

De fleste pattedyr skiller ut urea, som før ble kalt for urinstoff, og det inneholder blant annet nitrogen.

– Så nå skal vi forsker videre på innholdet av næringsstoffer i hvalenes urin, sier Freitas.

Urinprøvene kommer også denne gangen fra hvalfangst.

– Vi har allerede fått prøver og er i gang med analyser, sier havforskeren.

Referanse

Freitas, Carla, K. Gundersen, L. Lindblom, M. Biuw og T. Haug. «Nutrient concentrations in minke whale faeces and the potential impact on dissolved nutrient pools off Svalbard, Norway». Progress in Oceanography (2023). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.pocean.2022.102927