Risikorapporten: Varsko om lakselus i nord

– Trolig er det den økte produksjonen av oppdrettslaks i flere av produksjonsområdene som gjør at vi nå ser en gradvis økning i mengde lakselus i de nordlige delene av landet, sier Ørjan Karlsen som er hovedforfatter på «Lakselus – risikovurdering og kunnskapsstatus 2023» som igjen danner grunnlaget for vurderingene i «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023».

I denne rapporten har forskerne vurdert risikoen for hvordan lakselus kan påvirke vill laksefisk framover.

– Å gjøre en risikovurdering er å se framover – og alle våre prognoser peker på at det fremdeles er stor risiko for den ville laksefisken på Vestlandet, samtidig som en ytterligere økning i utslipp av lus lenger nord også kan medføre at risikoen her vil øke fra dagens relativt lave risiko, sier forskeren.

Kan snu trenden

Karlsen påpeker at det i risikovurderingen er snakk om langtidstrender, det kan altså ta tid før en ser de største endringene. Og det er heller ikke sikkert at prognosen slår til:

– Foreløpig har vi bare sett en liten økning. Hva som skjer i framtiden kommer an på flere ting, om det blir tatt hensyn til utviklingen nå så kan trenden snu, sier han.

I utgangspunktet har antall oppdrettslaks som blir produsert i et område stor betydning for hvor mye lakselus som kommer ut i miljøet. I tillegg kan andre forhold som saltholdighet og temperatur og produksjonssyklus ha stor betydning, spesielt lokalt.

Lusene kommer fra oppdrettslaksen

– Selv om det i snitt er veldig få lus på oppdrettslaksen så er det så mange oppdrettslaks at antall lus likevel er svært mye høyere enn det ville vært uten oppdrettsfisken, sier Karlsen.

Når produksjonen av fisk øker i et område, medfører det dermed økt produksjon av lus. Om disse lusene utgjør en risiko for villaks, sjøørret og røye, er avhengig av at det blir kontakt mellom fisken og lusene på det tidspunkt lusene er smittsomme.

– Dersom lusene klekker i områder der strømmen ofte fører de rett ut i havet, vil de i utgangspunktet ha mindre sjanse for å finne seg en vert å feste seg på. Om de ikke finner en vert innen en viss tid, så dør de, sier Karlsen.

Behandling mot lus gir økt dødelighet hos oppdrettslaks

I dagens oppdrettsnæring er det sjelden at lusene i seg selv skader oppdrettslaks så mye at de dør. Men for å holde mengden lakselus i hvert anlegg under den lovpålagte grensen, må fisken avluses med ujevne mellomrom. Denne avlusingen er risikofylt for oppdrettsfisken.

– Vi kan se på tallmaterialet at det er økt dødelighet på oppdrettsfisk i forbindelse med avlusing, sier forsker Lars Helge Stien.

• Les mer om velferd og dødelighet hos oppdrettslaks

Effekter på villfisk

Lakselus er en parasitt som utelukkende angriper laksefisk. I Norge har vi laksefiskene atlantisk laks, sjøørret og røye. Alle disse blir negativt påvirket av lakselus.

– I motsetning til oppdrettsfisken så er det ingen som kan hjelpe vill laksefisk med å bli kvitt lusene. Om de oppholder seg i områder samtidig som det er mye lus der, risikerer de å bli svært hardt angrepet, sier Karlsen.

I verste fall dør fisken som følge av lus, men selv om den overlever kan skadene få store effekter:

– Lusene spiser på skinnet til fisken slik at den etter hvert kan få sår. Det fører til en generell svekkelse og gjør den mer utsatt for andre sykdommer, sier Karlsen.

Sjøørret og røye har mulighet til å svømme tilbake til ferskvann. Lakselus tåler ikke lengre perioder med ferskvann, og fisken kan dermed bli kvitt lusene.

– Men dette er ikke noen fullgod løsning. Fisken er i sjøen siden det er god tilgang på mat der. Når den svømmer tilbake til ferskvann blir mattilgangen dårligere, dermed vokser den saktere og det kan ta lenger tid før den for eksempel blir kjønnsmoden, sier Karlsen.