Dette satser HI på i 2023

Havforskningsinstituttet (HI) har en mer enn 120 år lang historie og forvalter lange tidsserier om hav, fiskeri, akvakultur og sjømat.

I 2023, det tredje året i FN sitt havforskningstiår, skal HI blant annet satse på dette:

Nytt kystforskningsfartøy...

I april døpes det splitter nye kystforskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» i Bodø. Fartøyet får hjemmehavn i Tromsø, og blir et sambruk mellom HI og Nord Universitet.

Det 35 meter lange fartøyet har toppmoderne forskningsutstyr, og er spesialbygget for å kunne operere langs den værharde kysten i nord. Det vil bidra til å skaffe mer kunnskap om økosystemene og bestander ved kysten.

...og to ubemannede "småsøsken"

Til sommeren får HI overlevert to nye Sounder-plattformer fra Kongsberg. Dette er 8 m lange ubemannede forskningsfartøy som på sikt kan avlaste forskningsfartøy med akustisk overvåkning av fiskebestander. Blant annet.

– Dette er ny teknologi, og vi har store forventninger til de to fartøyene, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Månedene frem mot sommeren skal brukes til å ferdigstille og teste teknologien før HI overtar fartøyene. 

«Statsraad Lehmkuhl» kommer hjem til Bergen

I midten av april kommer seilskipet «Statsraad Lehmkuhl» tilbake til Bergen etter jordomseilingen som begynte i august 2021. Ekspedisjonen er en offisiell del av FNs havtiår, og seilskuta har samlet inn mye vitenskapelig data på sin ferd.

Hjemkomsten sparker i gang One Ocean Week, eller Havuken, som arrangeres for første gang. Det blir en uke med mange ulike arrangementer i Bergen – alle med havet som fellesnevner.

Stor klimakonferanse i Bergen

Den samme uken er HI vertskap for konferansen «Effects of Climate Change og the World’s Ocean», som er den femte i rekken.

Klimakonferansen samler 600 eksperter fra nesten 70 land for å øke kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker havets økosystem, hva som står på spill og hvilke tiltak som trengs.

Gjennom 19 sesjoner over fem dager skal ekspertene presentere og diskutere klimaforskning som dekker alle verdenshavene.

Mer data fra fangstprøvelotteriet

Fangstprøvelotteriet er en av HI-forskernes viktigste kilde til informasjon om de store, kommersielle pelagiske fiskebestandene. Nytt av året er at det vil komme nye data fra fiskeflåten, siden fartøy under 11 meter får elektronisk fangstdagbok, og dermed blir med i fangstprøvelotteriet.

– De vil spesielt bli nyttige for oss når det gjelder de fiskebestandene vi har lite data om. Å få inn mer data og foreta bedre bestandsvurderinger for disse bestandene er et av satsingsområdene våre, sier Huse.

Økende havvind-fokus

De neste årene er det planlagt en storstilt utbygging av vindturbiner i norske havområder. Her har HI en sentral rolle for å skaffe kunnskap om hvilke effekter det kan ha for økosystemet. 

– Vi vil også prioritere kartlegging av naturtyper på havbunnen i fremtidige havvindområder, først og fremst i Nordsjøen. Der vil vi bruke tradisjonelle metoder fra skip pluss nye metoder med undervannsroboter gjennom Mareano-programmet, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger.

Sameksistens er et nøkkelord

I tillegg er det HI sin jobb å gi råd til myndighetene om hvilke krav som bør stilles til utbyggerne.

– Vi vil ha stort fokus på sameksistens i norske kyst- og havområder i 2023. Til havs kommer vindkraft og havbruk til havs  som viktige tema, og på kysten er veien videre for oppdrettsnæringen en viktig problemstilling, sier Taranger.

Langs kysten er det flere utfordringer HI vil se på med lupe: klimaendringer, avrenning, vannkraft, oppdrett, fiskeri og gruvedeponi, for å nevne noen.

– I Coastrisk-prosjektet vil vi undersøke den samlede menneskelige påvirkningen for hele kysten inndelt i de 13 produksjonsområdene som brukes for oppdrettsnæringen, sier Taranger.

Oppdrett: «Nye» fôrressurser og oppdrettsarter

HI vil satse videre på å styrke kunnskapen bak trafikklyssystemet, som begrenser eller tillater vekst innen lakseoppdrett. 

Samtidig er det økende interesse for oppdrett av «nye» arter som torsk, blåskjell og tare. HI må undersøke mulige effekter på miljøet også fra også disse artene.

Og så er det jakten på bærekraftig fôr – der vil HI fokusere på blåskjell som mulig fôrressurs.

– Før jul fikk vi levert det nye sjøanlegget på forskningsstasjonen i Austevoll.  Det gir mange muligheter for å eksperimentere med fôr, pluss å samle opp slam fra fôring av oppdrettsfisk – en annen ressurs som kan utnyttes bedre, sier Taranger.

Forsker videre på jodmangel

I november 2022 rundet vi 8 milliarder mennesker på jorden. Det er dermed god grunn til å fortsette arbeidet med sjømat og matsikkerhet, altså hvordan vi kan sikre nok og riktig mat til en voksende verdensbefolkning. 

– Vi skal blant annet forske mer på det viktige mikronæringsstoffet jod i både den norske og den europeiske befolkningen gjennom et nytt EU-prosjekt, forteller Gro Ingunn Hemre, forskningsdirektør for Sjømat og ernæring.

Hvordan hjemsøkes vi av gamle synder?

Perfluorerte stoffer (PFAS) er syntetiske fluorstoffer som tidligere ble brukt i maling, skismurning, stekepanner og impregnering av tekstiler.

Når de blir spredt i naturen, brytes de ned svært sakte og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden, spesielt i nordområdene. 

– Vi vet svært lite om hvordan disse stoffene påvirker det marine miljøet. Nå arbeider vi med å lage nye metoder for å finne PFAS i sjømat, sier Hemre.

Det er gjennom det nye prosjektet FEARLESS at HI-forskerne skal øke kunnskapen om PFAS i det marine miljøet.