I en ny rapport oppsummerer havforskerne all tilgjengelig kunnskap om hvordan bunndyr og deres leveområder blir påvirket av fiske med bunntrål; fysisk, kjemisk og biologisk. 

–  Bunntråling er den menneskelige aktiviteten som i geografisk utstrekning har størst påvirkning på havbunnen, sier forsker Svein Løkkeborg ved Havforskningsinstituttet (HI). 

Han har ledet arbeidet med den nye rapporten om effekter av tråling. 

 –  I dette arbeidet har vi lagt vekt på påvirkninger fra fisketrål og reketrål, som er det som er mest relevant for norske forhold. 

Godt dokumentert at koraller skades av trål 

Fiske med bunntrål virvler opp sedimenter på havbunnen. Tråldørene lager spor på bunnen som kan være inntil 30 centimeter dype. 

–  Men hvor sterkt og lenge bunnen blir fysisk påvirket av tråling, avhenger av mange ulike faktorer. Som hvilken type bunn det er i området og hvilke dyr som lever der. Også strøm- og bølgeforhold, og selvsagt hvilken trål og hvilket fartøy som fisker, spiller inn, forklarer Løkkeborg. 

Fysiske effekter av tråling er størst på bløt mudderbunn, som består av leire og silt. 

Forskerne finner at det er godt dokumentert at bunntråling har stor påvirkning på leveområder som er dominert av store fastsittende organismer som vokser sent og lever lenge – som koraller, svamper og sjøfjær. 

Undersøkelser utført i Barentshavet viser at tråling fanger, forflytter og skader organismene i slike leveområder. Studier i andre områder har vist at det kan bli færre bunndyr etter tråling – men at effekten varierer fra område til område. 

Usikkert hvor mye bunntråling påvirker klima 

Når sedimenter på havbunnen blir virvlet opp av en bunntrål, kan det frigi en del karbon som dermed kommer ut igjen i havet. 

– En andel av dette karbonet kan igjen ende opp i atmosfæren i form av CO2, forklarer Løkkeborg. 

Men hvor mye CO2 som ender opp i atmosfæren, og dermed hvor stor effekt bunntråling har på klimaet vårt, er vanskelig å si. 

– Å kvantifisere dette vil kreve omfattende undersøkelser. Men vi finner at det tidligere estimatet i en mye omtalt studie av Sala et al. i Nature i 2021, sannsynligvis er for høyt. 

Restitusjonstiden kan variere fra 1 til over 10 år 

Det er store forskjeller på hvor lang tid et leveområde trenger på å «hente seg inn igjen» etter bunntråling. Det handler om hvor mye området har blitt trålet, og over hvor lang tid. 

 – Vi ser at et bløtbunnsamfunn vil komme seg langt raskere enn et korallrev, sier HI-forskeren. 

– Studier viser også at et moderat påvirket område kan restituere seg i løpet av ett år, mens i områder hvor det har blitt trålet i mange år, vil det ta mer enn ti år før leveområdet har blitt restituert. 

Finner kunnskapshull – trenger mer forskning 

Forskerne fant ikke bare svar når de summerte opp all tilgjengelig vitenskap på området. De har også en rekke ubesvarte spørsmål.

– Det er store kunnskapshull om effektene av bunntråling på ulike dyr og økosystemer på havbunnen. Til nå er det utført få studier av hvordan norske trålfiskerier påvirker havbunnen og livet der, sier Svein Løkkeborg. 

– Skal vi vite mer, så må man gjøre storskala undersøkelser på ulike bunntyper og sammenligne disse med uberørte områder. 

Referanse 

Svein Løkkeborg, Kjell Bakkeplass (HI), Markus Diesing (Norges Geologiske Undersøkelse), Harald Gjøsæter, Genoveva Gonzalez- Mirelis, Carsten Hvingel, Lis lindal Jørgensen, Even Moland, Kjell Magnus Norderhaug og Samuel Rastrick (HI). "Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2023-1.