Ubehagelig lyd kan holde spekkhoggerne og knølhval unna fiskenota

Det finnes rundt 10.000 knølhval og 15.000 spekkhoggere i Nordøst-Atlanteren – og de er sultne. 

Hvalene i norske farvann spiser gjerne sild, makrell og lodde. Det er arter det pågår kommersielt fiske på. Hvert år drar norske fiskere inn om lag 1 million tonn av de tre pelagiske bestandene. 

Det har ikke gått ubemerket hen hos hvalene. 

Fiskebåt = «Take away» 

 – De norske fangstene av de aktuelle fiskeartene er hovedsakelig med snurpenot, der fiskestimer blir fanget og samlet tett inntil skutesiden før fisken blir pumpet om bord, sier forsker Maria Tenningen ved Havforskningsinstituttet (HI).

En del av fiskestimen havner fort utenfor nota, enten fordi den ikke ble fanget, eller fordi den ble presset ut igjen. Det betyr enkel middag for en hval på rett sted til rett tid. 

–  Hvalen slipper dermed å gjøre jobben med å samle fisken i en tett stim selv. 

Spekkhoggerne og knølhvaler tiltrekkes av fiskebåtene over store områder, både i åpent hav og inne i enkelte fjorder, på jakt etter en enkel middag. 

Gjennomsnittlig 18 storhval går i garnet årlig – et problem for både dyr og fiskere 

I snitt fanges 7 knølhvaler og 11 spekkhoggere i norske sildenøter hvert år. Noen hvaler kan dø, men flere overleve. Men å få hvalen levende ut, krever en stor innsats. 

–  I mange tilfeller mister fiskerne fangsten og får fiskeredskapet ødelagt, noe som er kostbart og tidkrevende. Selv om hvalen overlever, er det usikkert hvilke skader den kan ha fått, og noen ganger omkommer nok hvalen. Dette er altså et problem både for hvalene og fiskerne, sier Tenningen.

Men å holde en hval unna nota er lettere sagt enn gjort.  

– Det er ikke så enkelt å holde en sulten knølhval på 30 tonn eller en smart spekkhogger på over fem tonn unna nota om bord i en fiskebåt. 

Har funnet lyder spekkhoggerne ikke liker 

Siden 2021 har Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og University of St. Andrews kartlagt og testet metoder for å redusere sammentreff mellom fiskeri og hval. 

Nye forsøk viser at lyd kan være svaret. 

– Tanken er at hvalene vil styre unna båt og not dersom båtene sender ut en lyd hvalene ikke liker, sier HI-forskeren.   

Havforskerne brukte en metode utviklet av de skotske forskerne og Genuswave AS for å finne lyder som oppleves som ubehagelige for spekkhogger og knølhval, samtidig som lydene ikke kan skade hørselen til dyrene. 

Mer om metoden: Satellittmerker dyrene for å måle responsen på skremmelydene

Havforskerne har utstyrt både spekkhoggere og knølhval med avanserte merker som både filmer og tar opp lyd av det hvalene gjør under vann. 

Disse merkene settes fast med sugekopper og måler også andre viktige ting som dyp og akselerasjon. 

Merkene faller av etter noen timer og gir forskerne et unikt innblikk i hvordan hvalene reagerer når de blir utsatt for skremmelydene. 

 – Det er nesten som man rir på ryggen til hvalene og vi blir en del av flokken deres, sier en engasjert Audun Rikardsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet. 

Disse dataene analyseres nå, og vil sammen med observasjonsdataene og nye data som samles inn, kunne bidra til å finne ut hvilke lyder som fungerer best på de to hvalartene, slik at man i framtiden kan lage systemer fiskebåtene kan bruke for å redusere faren for slike sammenstøt. 

 

Støy førte til 85 prosent færre spekkhoggere på fiskefelt i Troms 

For å finne ut om støyen ville få hvalene til å trekke unna fiskebåtene, drog havforskerne ut i felt under vinterfisket etter norsk vårgytende sild i fjordene i Troms – nærmere bestemt i Kvænangen, i november 2021 og 2022. 

– Da telte vi hval før, under og etter at fiskebåten sendte ut lyd. Hver fase varte i fem minutter. I godt samarbeid med fiskerne fikk vi undersøkt dette gjennom 18 sildefangster, sier HI-tekniker Deanna Leonard. 

Antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten ble redusert med 85 prosent under avspilling av lydsignalene, sammenlignet med før avspilling. 

Spekkhoggerne kom raskt tilbake når støyen gav seg 

Lydsignaleffekten ble raskt redusert med avstand. Effekten ble klart lavere på 50–100 meter avstand fra lydkilden sammenlignet med 0–50 meter. 

Når lydsignalene stoppet opp, kunne observatørene etter få minutter se at flere hvaler kom tilbake.   

– Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade av lydsignalene og blir ikke permanent skremt bort fra området, sier Tenningen. 

Resultatene er mer usikre på om knølhval, som hører i et lavere frekvensområde enn spekkhoggerne, om de reagerte eller ikke. Så dette er en art forskerne må jobbe videre med å tilpasse metoden til. 

Arbeidet beskrevet i masteroppgaven til Elida Langstein fra UiT Norges arktiske universitet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og University of St. Andrews (Skottland) og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.