Oppdrett til havs: Lite strøm kan lage kluss

– I de fleste områdene der det vurderes å åpne for oppdrett til havs er det rikelig med midlere havstrøm, men naturlige fluktuasjoner kan gi perioder med svak strøm. I tillegg kan utformingen av selve anlegget sammen med størrelsen på merdene og biomassen ytterligere redusere den, sier forsker Ole Folkedal.

Redusert vanngjennomstrømming kan gi oppdrettsfisken velferdsproblemer, blant annet med redusert oksygennivå.

Dette er en av flere problemstillinger som Havforskningsinstituttet foreslår bør være med i Forslag til utredningsprogram for offentlig overordnet konsekvensutredning av havbruk til havs, i tillegg til de punktene som alt er inkludert. 

En av de store forskjellene på dagens oppdrettsanlegg ved kysten og fremtidens anlegg til havs, er den planlagte størrelsen på merdene og antall fisk i hver merd.

– Store merdstrukturer med mye fisk tilsier at strømstyrken på utsiden og innsiden av merden kan bli svært ulik, sier Folkedal. 

Og lite strøm gjennom merden og dermed lav vannutskifting, kan få konsekvenser for oppdrettsfisken.

– Den store mengden fisk medfører naturligvis et stort forbruk av oksygen, dermed kan oksygenmangel bli en konsekvens, sier forsker Frode Oppedal.

Strømmålinger og modeller kan være løsningen

Men forskerne har også en mulig løsning på problemet.

– Før en lokalitet blir tatt i bruk så bør det gjennomføres langvarige strømmålinger både for å se at det hverken er for mye eller for lite strøm. I tillegg bør strømhastigheten inne i oppdrettsanlegget modelleres på forhånd slik at en er sikker på at fisken får gode forhold, sier Folkedal. 

Også for mye strøm i oppdrettsanleggene er uheldig:

• Strøm og temperatur begrenser områder egnet for havbruk til havs 
• Sterk vannstrøm kan gi utfordringer for laks og rensefisk

Blir det ekstra lus på ungene til villaksen?

Hver vår svømmer laksesmolt fra elvene og ut til oppvekstområdene i havet. Dersom havanlegg plasseres uheldig i forhold til disse utvandringsrutene, er det en risiko for at de kan få dobbelsmitte av lakselus eller annen smitte fra oppdrettsfisken.

– Når laksesmolten svømmer fra elvene og ut i havet så må de gjennom et «lusebelte» inne ved kysten som følge av alle oppdrettsanleggene som ligger her. Vi vet at mange av laksesmolten får på seg svært mye lakselus i disse områdene, sier Vidar Wennevik.

Tilsvarende kan også skje ute i havet dersom det ikke blir tatt hensyn til vandringsrutene til unglaksen.

– I så fall risikerer vi at de må svømme gjennom enda et område med mye lus før de kommer til oppvekstområdene sine, noe som kan få negativ effekt på overlevelsen, sier Wennevik. 

Foreløpig er det for lite kunnskap tilgjengelig både til å svare på hvor stort dette problemet eventuelt kan bli, og hvordan en best kan ta hensyn til vandringsrutene. Derfor er et av forslagene i høringssvaret at kunnskapsgrunnlaget for hvor de unge laksene svømmer, må økes gjennom innsamling av mer data.

– Selv om vi vet en del, er det ikke nok til å kunne konkludere, derfor er det viktig å øke kunnskapen om hvor laksen svømmer når den legger ut på beitevandring. Foreløpig kan vi bare si at det er en risiko for at dette kan bli et problem, sier Wennevik.

Hvordan vil sjøpattedyrene reagere?

Fra tid til annen blir større sjøpattedyr tiltrukket av oppdrettsmerder fulle av fisk langs kysten. Tilsynelatende kan det se ut som et lettvint måltid, men det kan medføre både rømming og skader på dyr i tillegg til materielle ødeleggelser.

Ute i havet er det både flere og større sjøpattedyr enn langs kysten. De har faste ruter som de bruker når de svømmer mellom ulike områder, og noen av disse går gjennom områdene som er tiltenkt havbruk til havs.

– Selv om vi har regelmessige tellinger av sel langs kysten og hval til havs, er disse nesten utelukkende fra sommeren. For resten av året vet vi lite både om utbredelsen til flere viktige sjøpattedyrarter, og hvordan de utnytter ulike kyst- og havområder, sier Martin Biuw. 

For å øke kunnskapen blir det foreslått å bruke det vi kan av installasjoner til havs, for eksempel datainnsamlingsplattformer. I tillegg vil sattelittmerking av dyr i ulike områder gi god informasjon om hvor viktige ulike områder er for forskjellige arter i våre farvann.     

– Foreløpig vet vi ikke i hvilken utstrekning sjøpattedyr vil tiltrekkes av de store samlingene med oppdrettsfisk i eventuelle havanlegg, men det er viktig å ta høyde for at det kan skje slik at det ikke oppstår rømminger eller skader på sjøpattedyrene på grunn av slik adferd, sier Biuw. 

I tillegg til sjøpattedyr, er det også mulig at anleggene kan tiltrekke seg andre organismer som i sin tur kan lokke sjøpattedyr til seg dersom de er viktig mat. 

– Det er bl.a. kjent at sel tiltrekkes havvindanlegg i Nordsjøen, der de ofte beiter rundt vindmøllene, sier Biuw.    

Les hele høringssvaret (pdf)