Fant oppdrettsegg på gytefeltene til villtorsken

Stasjonene som ble undersøkt, var tilfeldig utvalgt i et område der det er mistanke om at egg fra oppdrettstorsk kan forekomme.

– Det er ikke mulig å finne ut om gytingen har skjedd inne i oppdrettsmerdene eller om det er rømt oppdrettstorsk som har gytt. Flere av funnene er gjort på kjente gytefelt for villtorsk, sier forsker Terje van der Meeren som nylig var på feltarbeid i området, og som nå er i gang med runde to med egginnsamling.

Tidligere har Havforskningsinstituttet påvist rømt oppdrettstorsk i dette området som ligger i Meløy kommune. Resultatene er oppsummert i en tidligere rapport til Fiskeridirektoratet (pdf).

Genene gir svar

I forbindelse med at det tidligere ble undersøkt om det var rømt oppdrettstorsk i området, ble det tatt genetiske prøver av oppdrettstorsk fra merdene og det som fiskerne mente var oppdrettstorsk. Forskerne fikk også tak i nye prøver av vill torsk fra fiskere under eggtoktet.

– Dette genetiske materialet ble brukt nå når eggene ble analysert, sier van der Meeren.

Forskerne har altså DNA-profiler som viser hvordan genene ser ut både hos oppdrettstorsk og vill torsk.

– Disse profilene viser tydelig om det er villfisk eller ikke, allerede på egg-stadiet, for den genetiske forskjellen mellom disse to torsketypene er stor nok.

50 stasjoner – 1900 fiskeegg og 38 torskeegg

Totalt har van der Meeren samlet inn egg fra 50 stasjoner, noen i nær avstand til oppdrettsanlegget for torsk som er i området og noen som ligger i områder der vi vet at villtorsken gyter.

– Totalt fant vi 1900 fiskeegg. Av disse analyserte vi 200 egg fra 30 av stasjonene. 38 av disse eggene var fra torsk, der 29 var fra oppdrettstorsk, sju fra villfisk og to var usikre, sier han.

Umiddelbart kan det høres ut som dette er lite torskeegg, men ifølge van der Meeren er mengden helt normal:

– Da vi gjorde undersøkelsene var det tidlig i torskens gytesesong, da er det færre egg enn senere når gytingen er på topp. Samtidig gyter fisken i vannmassene og eggene blir spredt utover av strøm og vind.

Eggene samles inn ved å dra en håv med diameter 56 cm loddrett opp fra 50 m dyp og til overflaten.

– Dermed er det nesten litt som å lete etter nålen i høystakken, forklarer han.

1/3

To «villfisk» var oppdrettstorsk

I tillegg til prøvene fra egg og oppdrettstorsk, har forskerne fått tilgang på fisk som er samlet inn av lokale fiskere. Disse skulle i utgangspunktet være villtorsk som fiskerne plukket ut basert på utseende. For å være helt sikre på at alle var villtorsk ble de sjekket mot gen-profilen til oppdrettstorsken.

– Denne fisken ble fanget et godt stykke nord for oppdrettsanlegget for å sikre at den ikke skulle være rømt oppdrettsfisk. Totalt fikk vi 80 stykker som visuelt så ut som villtorsk, av disse luket de genetiske analysene våre ut to som oppdrettstorsk og en som usikker, sier van der Meeren.

– Vi sjekket også øresteinene til disse tre torskene, og dette bekreftet resultatene fra de genetiske analysene.

Forskerne sitter dermed foreløpig igjen med 77 villtorsk fra Meløy. Disse utgjør nå grunnstammen i den genetiske profilen til villtorsk fra dette området.

– Vi skal få tak i 80 nye torsker nå, disse kommer vi også til å ta gen-prøver av.

Eggfangst-rekord

1/2

I tillegg til å undersøke torskeegg, opplevde havforskeren en aldri så liten eggfangst-rekord i dette området.

– Innerst i Bjærangfjorden fikk vi hele 1056 egg i et håvtrekk, det er det meste jeg har fått noen gang i ett trekk. Det var økende mengde egg innover denne fjorden, til sammen fant vi 1666 egg på de fire innerste stasjonene her. Vi vet foreløpig ikke hvilken art de er, bare at eggene er i minste laget til at de er torsk, noe også de genetiske analysene har bekreftet, sier den erfarne fiskeegg-sankeren.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for undersøkelsene 

Les mer om resultatene fra de genetiske analysene av fiskeeggene i rapporten (pdf) som er overlevert til Fiskeridirektoratet.