Dypdykk i kamskjellbestandene på Vestlandet

Stort kamskjell (Pecten maximus) er en av våre mange kystressurser. Skjellene er spesielt populære hos dykkere. Nå vil havforskerne finne ut mer om hvordan det står til med kamskjellene langs kysten.

– Vi vet at i enkelte områder plukker dykkerne med seg nesten alle skjellene. For å kunne oppnå en bærekraftig forvaltning og høsting, er overvåking av biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestandsstrukturen en viktig forutsetning, sier forsker Ellen Sofie Grefsrud.

Forskerne skal derfor gjøre et dypdykk i kamskjellbestanden: Hvor mange er de, hvor store er de, hvor mye vokser de, hvor gamle er de og hvor holder de til?  

Overvåkingen er i gang

I Trøndelag har kamskjellbestandene vært overvåket siden midten av 1990-tallet, fordi det har pågått kommersielt fiske i området. På Vestlandet finnes det lite informasjon ut over data fra et kartleggingsarbeid som ble gjort i 2009-2011.

Selv om det er lite data vet forskerne at bestandsstrukturen til stort kamskjell varierer mellom geografiske områder. På Vestlandet kan for eksempel enkelte årsklasser gjøre det dårlig eller være helt borte, noe vi i liten grad ser i Trøndelag og nordover.

– Vi antar at dette er en kombinasjon av ferskvann i fjord- og kystvannet og lave temperaturer om vinteren, sier Grefsrud.

For å finne status i dag, har forskerne hentet prøver fra utvalgte plasser i Nordhordland. Senere skal overvåkningen flytte seg videre sørover. 

– På alle de utvalgte plassene er kamskjell samlet inn for å se hvor gamle de er, hvor store de er og hvor mye de vokser årlig, forklarer Grefsrud.

Avhengig av dykkerteamet

Det er vitenskapelige dykkere fra HI som gjennomfører den fysiske tellingen. Først teller dykkerne alle levende kamskjell i et tre meter bredt og 25 meter langt område ved hjelp av tau og en stang. I løpet av et dykk blir 5-6 slike områder undersøkt. I tillegg til kamskjell blir også bunntype, flora og fauna registrert. 

– I tillegg plukker dykkerne alle skjellene de ser i et område, ikke bare de store. De små er også viktig for å si noe om rekruttering og utviklingen til bestanden, forklarer Grefsrud.

Det er nemlig ikke en enkel jobb å finne de minste skjellene. Spesielt i områder med lite biomasse av skjell.

– Dykketeamet er kjempeviktige for oss. Det er ikke mulig å gjøre denne jobben grundig nok uten den gjengen, konkluderer forskeren.

Er kamskjellet en klimavinner?  

Stort kamskjell regnes for å være en varmekjær art. Modellering av vanntemperatur i perioden 1995-2020 har vist at antall dager med temperatur under fire grader på dypet der kamskjellene lever, er betydelig redusert etter 2000. Dette samtidig som gjennomsnittstemperaturen har økt. 

Modelleringen er gjort i Lofoten, som regnes som det nordligste område for utbredelse av stort kamskjell. I dette området har forskerne sett at nye bestander er i ferd med å etablere seg, noe som kan bety  at kamskjellene både trekker og overlever lenger nord enn før.

I tillegg til at skjellene trekker nordover, ser havforskerne tendenser til at skjellene trekker opp på grunnere områder. Før så de lite skjell grunnere enn ti meter, nå blir det mer og mer vanlig. Det gjør de også mer sårbar for fritidsfiske.

– For stort kamskjell er det kritisk om det er kaldere enn fire til fem grader over en lenger periode. Disse periodene blir bare kortere og kortere. Hypotesen vår er at når temperaturen i sjøen blir varmere, så trekker skjellene lenger opp. Egentlig er de en klimavinner, forklarer Grefsrud.

Havforskeren mener det blir spesielt viktig å følge med på hva som skjer med arten i tiden fremover, fordi det er så store endringer i havet. I tillegg til at det blir varmere, blir det også surere. Selv om kamskjellet er en varmekjær art, så har forsøk vist at havforsuring gir økt grad av deformiteter og redusert overlevelse hos larvene, noe som igjen kan påvirke rekrutteringen til bestandene..

– Og til slutt en oppfordring til fritidsdykkere – la det ligge igjen noen kamskjell etter dykketuren! På den måten legger man forholdene til rette for at bestandene kan høstes også i fremtiden, sier havforskeren.