Tema: Kamskjell

Kamskjellet ligger vanligvis i en fordypning i bunnsedimentet med den flate siden vendt opp, i flukt med bunnoverflaten og dekket av sediment.

Skjellet finnes helst i strømsterke områder og på bunn av ulik sammensetning; fra fin til grov grus, med eller uten innblanding av mudder og organisk materiale.

Skjellenes føde består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale. Frittsvevende planteplankton og mikroskopiske alger knyttet til bunnsubstratet er den viktigste føden. Vann transporterer næring til skjellene, og mange steder påvirker faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelse tilgangen på føde.

Sammen med sesongvariasjoner i planteplanktonproduksjon, gjør dette at mengden og kvaliteten på skjellenes ernæring kan variere mye. Utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i vesentlig grad begrenset av lave vintertemperaturer og lav saltholdighet. En klimaendring med milde vintre vil derfor trolig føre til at bestanden kan øke utbredelsen nordover. Kamskjell er lite tolerant for lav saltholdighet, og endringer i tilførsel av ferskvann til kystvannet kan også endre utbredelsen i kystsonen.

Status, råd og fiskeri

Stort kamskjell var tidligere plassert i kategorien sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter. Denne plasseringen var gjort på feil grunnlag, og ble fjernet i 2010, basert på oppdatert informasjon fra Havforskningsinstituttet. Stort kamskjell er nå plassert i kategori livskraftig (LC).

I Norge høstes stort kamskjell kun ved dykking. I 2018 var totalfangsten på 561 tonn, med en svak økning av fangster i Nordland, sammenlignet med 2017. Fangstendringene har fortsatt sammenheng med redusert fangstinnsats i forbindelse med omlegging av fangstrutiner. Resultater fra våre tidligere toktundersøkelser av alderssammensetning i bestanden som det høstes fra i Trøndelag, tyder på at reproduksjonsevne og rekruttering er god og varierer lite mellom år. Fangstselskapenes loggbøker det siste tiår viser fangsteffektivitet for individuelle dykkere som indikerer et bærekraftig fiske.

For å kunne oppnå en langsiktig bærekraftig forvaltning og høsting er overvåking av biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestandsstrukturen en viktig forutsetning.

Kartlegging av større kamskjellforekomster er en del av Havforskningsinstituttets deltakelse i Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold. Prosjektet bidrar til økt kunnskap om utbredelse og rekruttering, og kan legge grunnlaget for økt langsiktig og bærekraftig utnyttelse av stort kamskjell.

Undersøkelser av bestander i Vestfjorden, nordlige ytterkant av artens utbredelse, tyder på at utbredelsen styrkes i dette området. 

Fiskeri

Godt kamuflert. Foto: Øivind Strand, HI