Tema: Kamskjell

Kamskjellet ligger vanligvis i en fordypning i bunnsedimentet med den flate siden vendt opp, i flukt med bunnoverflaten og dekket av sediment.

Skjellet finnes helst i strømsterke områder og på bunn av ulik sammensetning; fra fin til grov grus, med eller uten innblanding av mudder og organisk materiale.

Skjellenes føde består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale. Frittsvevende planteplankton og mikroskopiske alger knyttet til bunnsubstratet er den viktigste føden. Vann transporterer næring til skjellene, og mange steder påvirker faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelse tilgangen på føde.

Sammen med sesongvariasjoner i planteplanktonproduksjon, gjør dette at mengden og kvaliteten på skjellenes ernæring kan variere mye. Utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i vesentlig grad begrenset av lave vintertemperaturer og lav saltholdighet. En klimaendring med milde vintre vil derfor trolig føre til at bestanden kan øke utbredelsen nordover. Kamskjell er lite tolerant for lav saltholdighet, og endringer i tilførsel av ferskvann til kystvannet kan også endre utbredelsen i kystsonen.

Status, råd og fiskeri

Stort kamskjell var tidligere plassert i kategorien sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter. Denne plasseringen var gjort på feil grunnlag, og ble fjernet i 2010, basert på oppdatert informasjon fra Havforskningsinstituttet. Stort kamskjell er nå plassert i kategori livskraftig (LC).

Kommersiell høsting av stort kamskjell i Norge gjøres av dykkere som opererer fra merkeregistrerte fartøyer. Den registrerte omsetningen de siste fem årene har ligget på 270–450 tonn i året, en sterk reduksjon fra toppåret 2008 da det ble omsatt 900 tonn kamskjell. Frem til 2012 foregikk nesten all høsting av stort kamskjell i Trøndelag, hovedsakelig fra områdene rundt Hitra og Frøya, men de siste ti årene har høsting på Helgelandskysten økt og utgjør i dag 40–45 % av den totale omsetningen. I 2023 var fangstene på til sammen 359 tonn, hvorav 161 tonn ble høstet i Nordland.

For å kunne oppnå en langsiktig bærekraftig forvaltning og høsting er overvåking av biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestandsstrukturen en viktig forutsetning.

Kartlegging av større kamskjellforekomster er en del av Havforskningsinstituttets deltakelse i Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold. Prosjektet bidrar til økt kunnskap om utbredelse og rekruttering, og kan legge grunnlaget for økt langsiktig og bærekraftig utnyttelse av stort kamskjell.

Undersøkelser av bestander i Vestfjorden, nordlige ytterkant av artens utbredelse, tyder på at utbredelsen styrkes i dette området. 

Godt kamuflert. Foto: Øivind Strand, HI