Havvind og skipstrafikk: Skal lage «bråke-kart»

Europa trenger energi og mange ser mot havet. Det planlegges en rekke anlegg for havvind de kommende årene. Men vindturbiner er ikke stille. 

– Et enkelt anlegg vil stå i flere tiår, og i hele denne perioden vil det gi lavfrekvent, kontinuerlig støy.

Det sier Lise Doksæter Sivle fra Havforskningsinstituttet (HI). Hun er prosjektleder for Norges bidrag inn i det nye EU-prosjektet BlueEco. 

– Det vil komme lyd fra bladenes bevegelse, generatorer, vibrasjoner i strukturene, anker eller festekjettinger. Og vi vet svært lite om hvordan disse lydene vil påvirke økosystemene de vil plasseres i. 

Bråk i havet kan overdøve marine dyr 

Havvind er en ny type bråk i havet, men forskerne vet en god del om hvordan lavfrekvent støy generelt påvirker fisk og andre marine dyr.

– Vi vet at lavfrekvent støy har mulighet til å overdøve dyrenes egne lyder eller få dem til å endre adferd eller bevegelsesmønster, sier Sivle. 

Lyd er viktig for mange av skapningene i havet. De bruker lyd for å prate, finne mat, orientere seg og lytte etter fiender. I en verden som stort sett er ganske fattig på lys, betyr hørselen mye for mange. 

– Derfor medfører et økende støynivå en betydelig risiko for marine økosystemer, forklarer HI-forskeren. 

Skal måle bråket i Nordsjøen, Lofoten og Vesterålen 

I det nye, internasjonale forskningsprosjektet BlueEco skal havforskerne fra flere europeiske land undersøke hvordan to ulike «bråkmakere», nemlig skipstrafikk og havvind, påvirker det biologiske mangfoldet. 

Videre ønsker forskerne å finne ut hvor effektive ulike tiltak for å begrense negativ påvirkning er. 

– Her i Norge skal vi bruke to «havobservatorier», et av dem plassert i Norges første havvindanlegg, Hywind Tampen i Nordsjøen, og et annet, plassert utenfor Lofoten og Vesterålen, i nærheten av hovedskipsleia, sier Lise Doksæter Sivle. 

– Disse er utstyrt med ekkolodd og hydrofoner, som vi skal bruke til å finne ut av om artssammensetningen og tilstedeværelsen av fisk og sjøpattedyr endrer seg med ulike lydbilder. Det vil i så fall være en indikasjon på at økosystemene påvirkes, sier Sivle. 

«Støykart» vil vise hvor risikoen er størst – og hvilke tiltak som kan nytte 

Lydmålingene fra en rekke steder vil så bli brukt til å lage «støykart» over ulike havbassenger i Europa. 

Forskerne kan da sammenligne støykartene med kart over utbredelsen av ulike marine arter.

– Da ser vi hvor det er stor risiko for negativ påvirkning, og dermed vet vi mer om hvor det bør settes inn tiltak for å begrense bråket, sier HI-forskeren. 

Tiltak kan være redusert fartøyfart, omdirigering av skipsruter eller støyreduserende propeller. 

–   Så kan vi igjen simulere hvordan tiltakene vil fungere i den nye modellen vår. I den kan vi også legge inn økonomiske aspekter av tiltakene igjen. Da kan vi gi et godt bilde på kost-nytte for både natur og lommebok samlet.