Laksesmolt fra Namsen foretrekker å svømme rett vest

Utstyrt med lyttebøyer og små akustiske sendere i buken på fisken, har forskerne avslørt hvor unglaksen fra Namsen foretrekker å svømme fra fjordmunningen og fram til de setter kursen mot storhavet.

Svømte raskere i 2022 enn i 2023

– På vei ut fjorden kan fisken velge mellom flere ulike ruter, men de aller fleste tar den korteste veien rett ut fjorden, sier havforsker Rosa Maria Serra-Llinares.

Forsøket ble gjennomført i 2022 og 2023.

– I 2022 brukte laksesmolten i snitt rett under to dager på å svømme ut fjorden, i 2023 tok det tre dager, sier hun

Årsaken er trolig ulike strømforhold.

– Vannstrømmen ut fjorden var litt svakere i den perioden fisken vandret ut i 2023 enn i 2022, så en av teoriene vi har er at dette er grunnen til at det er så stor forskjell i tidsbruken, sier Serra-Llinares.

 Selv om tiden fisken bruker for å komme seg helt ut av Namsenfjorden varierer mellom individene og mellom år, ligger den innenfor det som anses som normalt for fisken.

Dekket hele Folda med lyttebøyer

I dette forsøket ville forskerne også se på hvor fisken svømte når den kom ut fjorden. Mot sør og vest er det åpent hav, men legger den kursen nordover må den svømme gjennom øyene i Vikna – der det også er mange oppdrettsanlegg.

– Vanligvis setter vi lyttebøyene i "gjerder", der mottakerne står relativt nær hverandre, sier hun.  

På den måten fungerer lyttebøyene omtrent som "check-points" som registrerer de fleste fiskene som svømmer forbi. Siden Folda er et stort havområde, var det ikke mulig å dekke hele området med et slikt oppsett.

– Vi valgte isteden å spre ut 70-80 lyttebøyer i et regelmessig mønster, og med en avstand på ca 3 km. Selv om en del fisk dermed kunne svømme forbi lyttebøyene uten å bli registrert, ville fordelingen av de som ble registrert fortelle oss i hvilke områder det var flest fisk, og dermed om fisken foretrakk en bestemt retning, sier hun.

Svømte direkte mot åpent hav

Resultatet var tydelig.

– De aller fleste fiskene ble registrert av bøyer som sto mot sør og vest. Dermed vet vi at fiskene svømte mot åpent hav i det de kom ut av fjorden, sier Serra-Llinares.

I tillegg til alle bøyene i Folda, satte forskerne også ut bøyer mellom øyene i Vikna.

– I dette området ble det ikke registrert noen fisker, det støtter opp om resultatene fra bøyene i Folda.

Hvor mange laksesmolt overlever turen ut fjorden?

I Namsenfjorden var lyttebøyene plassert slik at sjansen for at fiskene som hadde fått akustiske merker ble registrert ved ulike “sjekkpunkt”, var høy. Det er grunnen til at forskerne vet hvor fort de svømte her – og de kan si noe om hvor det var størst dødelighet på fisken mens den var inne i fjorden.  

– Det var ikke overraskende høyest dødelighet i området rundt elvemunningen, nesten halvparten av smolten forsvant før den var kommet halvveis ut fjorden, sier Serra- Llinares.  

I dette området er laksesmolten utsatt for å bli spist av andre dyr, i tillegg holder de fremdeles på å tilpasse seg et liv i saltvann så det er flere mulige årsaker til at mange dør i disse områdene.

– Av de fiskene som kom halvveis ut fjorden, ble omtrent 82 prosent observert ved siste registreringspunkt i fjorden, sier hun.

Forskerne beregnet også minimum overlevelse fra fiskene ble merket i fjordmunningen og til de svømte forbi registreringsbøyene i Folda.

– Overlevelsen var henholdsvis minst 48 prosent i 2022 og minst 33 prosent i 2023, trolig er den høyere siden noen fisker svømte forbi dette punktet uten å bli registrert av lyttebøyene, sier hun.

Men hva med lakselusa?

Lakselus er regnet som en av de store risikofaktorene for at laksesmolt skal overleve fram til voksen laks.

– I dette prosjektet har vi sett på hvor laksesmolten svømmer, uten å knytte det opp mot lakselus, sier Serra-Llinares.

Likevel er dataene fra prosjektet viktige for å kunne si noe om påvirkningen fra lus.

– Vi vet at det er en del lakselus i dette området. Lakselus driver med havstrømmen i perioden der de er smittsomme for laks, så selv om fisken ikke svømmer gjennom området med mest oppdrettsanlegg, kan de bli angrepet av lus, sier hun.

Om prosjektet

I dette prosjektet har forskerne innhentet data om utvandringsmønsteret til smolt fra et område der det fra før er lite data om laksesmolt. Resultatene skal brukes i Havforskningsinstituttet sine modeller for å beregne påvirkning fra lakselus på vill laksefisk.

Prosjektet er finansiert av Mattilsynet.

Referanse

Rosa Maria Serra-Llinares, Rune Nilsen, Jon Albretsen og Ørjan Karlsen. Vandringsmønster hos postsmolt av laks fra Namsen i 2022 og 2023 — Rapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen 2024-57.