Rømt laks: fremdeles en trussel?

Det har aldri vært rapportert om færre oppdrettslaks på rømmen. I 2006 ble det meldt om nesten en million rømte laks. I 2023 var tallet under 1500.

Disse tallene svinger fra år til år og er heftet med usikkerhet, men også i elvene ser vi at tallet på rømlinger går ned. Selv om det fremdeles er elver med en høy andel rømt laks, observerer vi færre oppdrettslaks på avveier enn før.

Det er bra. Risikoen for at oppdrettslaks gyter med villaksen er blitt redusert. Men har skaden alt skjedd?

Rømlinger har gytt i over halvparten av vassdragene. Av 250 undersøkte vassdrag, er det funnet tegn på at oppdrettslaks har krysset seg med villaks i 168 av bestandene.

I 77 av vassdragene er det dokumentert mer enn ti prosent genetisk innblanding.

Genetisk innblanding kan gjøre villaksen sårbar. Mens villaks er tilpasset et liv i naturen, og til dels akkurat den elven den er vokst opp i, er oppdrettslaksen avlet frem for å tilpasses et liv i merden.

Når rømt oppdrettslaks krysser seg med villaks, får en «hybrider» med dårligere sjanse til å overleve i elvene enn «vanlig» villaks. Dette er dokumentert både i Norge og i andre land.

I tillegg har «hybridene» lavere sjanse til å overleve i sjøen. Dette er påvist i store eksperimentelle forsøk. Selv om det blant disse forsøkene er noen unntak som har fått andre resultat, konkluderer de aller fleste med dårligere overlevelse.

Slik innkryssing fører også til at de ville bestandene blir mer genetisk like. Dermed blir den genetiske variasjonen mellom bestandene redusert, og bestandene kan bli mer sårbare for fremtidige endringer i klima og miljø.

Vi vet ikke hva villaksen tåler. Foreløpig er det ingen som vet akkurat hvor grensen går for når innblandingen er blitt så stor at en bestand blir svekket. Trolig vil det variere mellom bestander – og om bestandene blir utsatt for andre trusler.

Derimot vet vi at nivåene av innblanding har noe å si. Jo høyere nivå, jo større sannsynlighet for negative konsekvenser.

I årene med høye rømningstall var det også mye oppdrettslaks i elvene. Mange bestander er blitt genetisk påvirket, og elver har fått «hybrider».

Mange av disse er blitt voksne og har gytt – enten sammen med villaks, rømlinger eller andre «hybrider». Om rømningstallene holdes lave, reduseres sjansen for mer genetisk påvirkning.

Men hva kommer til å skje med de laksebestandene som allerede er genetisk påvirket?

Vi holder på å undersøke akkurat dette og ser på om naturen selv klarer å ordne opp i et lengre tidsperspektiv.

Dette forskningsarbeidet går over laksegenerasjoner. Vi har allerede fulgt laks i Etneelva i Vestland gjennom ti år, fra de var små rognkorn og til de er voksne og kommer tilbake til elven for å gyte.

Samtidig har vi også siden 2013 fjernet all rømt laks fra elven gjennom en effektiv fiskefelle. Dette gir oss en unik mulighet til å studere i hvor stor grad naturen rydder opp og hvor lang tid det tar.

Resultatene vil, når de er klare, være med på å gi oss svar på hva som skjer når oppdrettslaksen forsvinner fra gyteplassene til villaksen.

Tiltak mot rømt fisk må fortsette. Norge har et ansvar for å ta vare på de ville bestandene av laks.

Dermed må vi ta hensyn til at vi foreløpig ikke vet alt om hvordan den genetiske påvirkningen fungerer eller om den kan reverseres – samtidig som vi vet at den genetiske påvirkningen kan ha en negativ effekt.

Derfor er det viktig at rømningstallene holdes på minst like lave nivå som i dag – og helst enda lavere.