Gå til hovedinnhold

Oppdaterte råd om seismikk og annan støy i havet: No også med råd for nebbkval


foto av en supplybåt med torpedolignende gjenstander på slep i overflaten

Arkivfoto: Seismikkundersøking knytt til eit forskingsprosjekt.

Fotograf: Geir Pedersen / HI

Forskarane er klare med årets råd om menneskeskapt støy frå seismikk, elektromagnetiske undersøkingar, sprenging under vatn og havvind.

Fisk og sjøpattedyr høyrer godt og brukar lyd til kommunikasjon, paringsleik eller overleving. Menneskeskapt støy kan forstyrre dette. Derfor gir HI ut ein årleg rapport om støy i havet, med råd for korleis vi kan minimere konsekvensane av bråk.

No er 2024-rapporten ute, og dekker seismikk, elektromagnetiske undersøkingar, sprenging under vatn og havvind. Les heile forskingsrapporten.

Har fått nebbkval på ikkje-bråk-her-kartet

For seismikk er råda eigentleg kart som viser kor du ikkje bør skyte seismikk til kva tider. 

I hovudsak dekker dei gytefelt og gytetidspunkt for viktige og lydfølsame fiskeartar. I tillegg omfattar dei viktige hotspots for kval.

– Vi har fått inn ny kunnskap om viktige beiteområde for nebbkval, som viser seg å vere i hovudsak rundt Jan Mayen. Nebbkvalen er ekstremt sensitiv for lydforstyrringar, med at den forlèt beiteområdet utan å komme tilbake med det første, seier forskar Tonje Nesse Forland.

I tillegg er kysttorsk-kartet oppdatert med nye gytefelt.

Held fram med støygrense

Karta er nyttige for seismikknæringa, som kan planlegge aktiviteten og søknadane sine ut frå ei interaktiv sjølvbeteningsløysing hos Oljedirektoratet.

I fjor føreslo forskarane ei forsøksordning med støygrense heller enn avstandsgrense til gyteområda. Det vil seie at dersom du held deg under 145 desibel, kan du skyte seismikk nærmare enn dei 20 nautiske mila som er buffersone. 

Det var på bakgrunn av ein studie som viste at gytande torsk ikkje stikk av frå gyteområdet så lenge støyen er under eit visst nivå.

– Vi føreslår å vidareføre ordninga. Så langt er det ingen leiteselskap som har brukt ordninga, så vi har ikkje fått erfaring med det, seier Forland.

Råda som gjeld seismikk og elektromagnetiske undersøkingar

  • Havforskningsinstituttet fraråder seismikkundersøkelser i viktige gytefelt for enkelte fiskebestander i gyteperioden, samt konsentrerte gytevandringsruter i perioder for slik innvandring. Hvilke bestander som inkluderes baseres på ulike kriterier viktigheten av bestanden og for risiko for at påvirkningen fører til populasjonseffekter. Vurderingen er beskrevet i detalj i Vedlegg 1 (delkapittel 7.1).
  • Havforskningsinstituttet fraråder seismikk i en buffersone rundt gyteområdet og gytevandringsområdet på 20nmi for ordinære undersøkelser og 5nmi for borestedsundersøkelser. Alternativt må det dokumenteres at lydnivået ikke overstiger 145 dB re 1μPa2s SEL integrert over 10 sekund i gyte/gytevandrings området, og prosedyren som beskrevet over følges.
  • Havforskningsinstituttet fraråder seismikkundersøkelser i områder og perioder hvor intensivt beite for bardehval og nebbhval forekommer.
  • Kart for gyte-, gytevandrings- og beiteområder er slått sammen til rådgivningskart for 2 ukers bolker gjennom året. Rådgivningskart for 2023, samt beskrivelse av kartlag og hvordan disse kan lastes ned finnes i Vedlegg 1. Disse inngår også i meldesystemet til Oljedirektoratet.
  • Havforskningsinstituttet fraråder seismikkundersøkelser i områder med høy tetthet av grønlandshval og råder til at det brukes en dedikert observatør ved seismikkundersøkelser i områder hvor denne kan påtreffes. Dersom en grønlandshval påtreffes innen en radius på 1000m tilråder Havforskningsinstituttet at seismikkskyting avventes i 30 minutter så lenge dyret ikke lenger er nærmere enn 1000 m unna, og at ramp up brukes når seismikk starter opp igjen. Kart over områdene hvor dette er anbefalt finnes i Vedlegg 1.
  • Havforskningsinstituttet fraråder elektromagnetiske undersøkelser i områder og perioder med konsentrerte gytevandringer for fiskeartene torsk, lodde og sild. Kart for dette finnes i Vedlegg I. 

Dekker også «dynamitt» og havvind

Rapporten tar også føre seg undersjøiske sprengingar. Forskarane gir ei rekke råd for korleis sprengladningar kan gjere minst mogleg skade på dyra i nærleiken.

Råda for sprenging under vatn

  • Relevant kompetanse trekkes inn i prosjekteringen av sprengningsarbeidet slik at hensyn til marint liv ivaretas. Her bør det gjøres lokale vurderinger blant annet for å ta hensyn til eventuelle gytefelt.
  • Havforskningsinstituttet tilrår å bruke boblegardin ved sprengningsarbeid i sjø.
  • Havforskningsinstituttet tilrår å dele opp salvene i mindre delladninger (sekvensiell sprengning). Havforskningsinstituttet anbefaler å sette av salvene når sjøforholdene i seg selv gir god demping, altså ikke ved speilblank overflate. 
  • Ved sprengning brukt i forbindelse med utfyllinger i sjø tilrår Havforskningsinstituttet at ladningen plasseres i rør i fyllingen, og ikke på fyllingsfot.
  • Kjemisk og mekanisk forurensning omhandles ikke av denne rapporten, men man bør i tillegg også ta hensyn til forurensningsfare fra sprengningsarbeider, både i form av både partikler og kjemisk forurensning. Havforskningsinstituttet fraråder at sprengningsarbeid i sjø gjennomføres i gyteområder når fisken gyter samt i tiden rett etterpå, dette for å skjerme egg og yngel. 
  • Havforskningsinstituttet tilrår at det utvises ekstra aktsomhet ved sprengningsarbeider i sjø dersom dette medfører irreversible endringer i strukturer og substrat i gyteområder. Dette rådet gjelder hele året. 

Jobbar på for meir havvind-kunnskap

Forskarane jobbar langs fleire frontar med å undersøke moglege konsekvensar av havvindutbygging.

– Sidan kunnskapen om miljøeffektar av vindkraftanlegg til havs framleis er mangelfull, vil truleg råda bli endra dei neste åra, seier Tonje Nesse Forland.

HI rår generelt frå vindkraftutbygging i område som er spesielt viktige for økosystemet.

Desse råda gjeld for havvind

  • Havforskningsinstituttet fraråder vindkraftutbygging i områder som er spesielt viktig for økosystemet og bestander som er viktig for bærekraftig bruk av ressurser, som gyteområder og gytevandringsruter for fisk, kasteområder for sel og beiteområder for sjøpattedyr. Hvilke arter som inkluderes, vurderes ut ifra hvilke som har en risiko for populasjonseffekt som følge av påvirkningen. Disse er de samme som for seismikk, som er gjennomgått i Vedlegg 1.
  • Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av støydempende tiltak som boblegardin under utbygging, og at man unngår utbyggingsarbeid i gyteperioder for fisk, samt beite og kasteperioder for sjøpattedyr, i og nærområder dette gjelder. Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av ADD før oppstart ved pæling i tillegg til støydempende tiltak under utbygging i områder med forekomst av sensitive sjøpattedyrarter som nise.
  • Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av materialer i fortøyning av flytende vindturbiner som lager minst mulig støy ved bevegelser av turbinene, f.eks. unngå støy ved rykking og napping i forankring.
  • Havforskningsinstituttet anbefaler innsamling av data for å undersøke i hvilken grad, vindkraftanlegg endrer lydbildet. Innsamlete data bør være åpent tilgjengelig.

Referanse

Tonje Nesse Forland , Lise Doksæter Sivle , Karen de Jong , Geir Pedersen , Marte Louise Strømme , Tina Kutti , Caroline Durif , Kate McQueen (HI), Endre Grimsbø (UiT) og Henning Wehde (HI). Havforskningsinstituttets rådgivning for menneskeskapt støy i havet — Kunnskapsgrunnlag, vurderinger og råd for 2024. Rapport fra havforskningen 2023-63. Lenke til nettrapport.