Genetisk innblanding i leppefisk viskes ut

Tidligere har leppefisk blitt fraktet over store avstander for å bli rensefisk i oppdrettsanlegg. De små fiskene har nemlig rykte på seg for å være gode lusespisere.

– Tidligere var det vanlig å fange ulike leppefiskarter på for eksempel Sørlandet og deretter frakte de til oppdrettsanlegg i Trøndelag, sier forsker Eeva Jansson.

Etter hvert som kunnskapen økte, ble det klart at leppefisk består av mange lokale bestander. Dermed har de også gener som er tilpasset stedet de lever – og de passer ikke nødvendigvis like godt et annet sted.

– Slik genetisk variasjon mellom ulike bestander innen samme art, gjør at det er stor sjanse for genetisk påvirkning dersom mange individ flyttes fra ett område til et annet, sier hun.

Leppefisk rømmer og lever sammen med de lokale

Mange leppefisk rømmer fra oppdrettsanleggene de er satt ut i. Dermed kan de gyte sammen med den lokale fisken. Da kan sammensetningen av genene til de lokale bestandene bli endret.

Nettopp dette har forskerne tidligere påvist at har skjedd i Flatanger i Trøndelag.

Færre "fremmede” leppefisk i naturen nå

De siste årene har praksisen med å flytte leppefisk over store avstander minsket. Det er også slutt på tidligere praksis der overlevende leppefisk ble sluppet ut i sjøen. I tillegg kan klimaendringene ha hatt en positiv effekt på lokale bestander.  

Alt dette gjorde at forskerne fikk mulighet til å sjekke hva som skjedde med genene etter at de fremmede leppefiskene var borte.

– De foreløpige resultatene viser at mengden fremmed genetisk materiale har avtatt betydelig, sier Jansson.

Det betyr at den lokale populasjonen er i ferd med å vende tilbake til sin opprinnelige tilstand.  

– Dette bekrefter oppfatningen av at populasjoner har en genetisk evne til å komme seg etter forstyrrelser, enten gjennom en enkel utvanningseffekt og/eller ved at naturlig seleksjon favoriserer lokale genformer, sier hun.

Disse resultatene er presentert i Fiskeri og bruk av rensefisk i norsk oppdrett - Kunnskapsstatus.

Har fått bedre data over hvor leppefisk fanges

Tidligere har oversikten over hvor det blir fanget leppefisk langs kysten vår vært mangelfull. I årets kunnskapsstatus har forskerne fått tilgang til å bruke AIS/VMS-data.

– Dette er sporingsdata som kan fortelle oss nøyaktig hvor leppefisken blir fanget. Det er viktige data siden disse artene har veldig lokale bestander, sier Kim Halvorsen.

De nye dataene bekrefter at fiskepresset generelt er lavt langs kysten, men at det er store variasjoner.

– Spesielt på Vestlandet er det områder der det lokalt er stort fisketrykk, sier Halvorsen.

Arbeidet med AIS/VMS-data er gjort i samarbeid med NINA.

Flere grøngylt - færre bergnebb

To av leppefiskartene som forskerne følger med på, er grøngylt og bergnebb. Nå kan de se endringer på hvor mange fisker det er av disse to artene.

I flere områder har det gradvis blitt flere grønngylt de siste årene.  

– De siste seks årene har vi sett en dobling av antall grønngylt per ruse både i forsøksfisket vårt i Austevoll og utenfor bevaringsområdet ved Trollsøya, sier Halvorsen.  

Samtidig har fangstene av bergnebb blitt halvert.  

Det er for tidlig å konkludere med hva som er hovedårsaken, men de ulike artene har overlappende fødevalg, så det kan være at endringer i konkurransesituasjonen mellom bergnebb og grønngylt har spilt inn.  

– Slike endringer kan gjøre at en faktor i miljøet endrer seg og dermed gir den ene arten en fordel, sier han.  

Eksempler på slike faktorer kan være endringer i temperatur, siktedyp eller tetthet i predatorer som spiser en av artene.  

– Det kan også være at sammensetningen av føden til fisken endrer seg slik at det blir mer av den ene artens favorittmat.

På Skagerrak-kysten har vi den årlige strandnotundersøkelsen hvor fangstene av grønngylt er ca. doblet over perioden 1989 til 2023.  

– Både økt temperatur og reduserte bestander av større rovfisk er mulige forklaringer. Disse vil vi se nærmere på det kommende året, sier Halvorsen.

Referanse

N. Sandlund m.fl., Fiskeri og bruk av rensefisk i norsk oppdrett — Kunnskapsstatus, Rapport fra havforskningen 2024-31.