Har kartlagt kamskjellbestanden rundt hele Smøla

Mye av kartleggingen har blitt gjort med video. Erfaringene viser at et kamera gir oss mye, men dykkerøyne gir oss mer. Derfor er havforskningens vitenskapelige dykkerteam en viktig del når havforskerne skal kartlegge og overvåke stort kamskjell. 

De siste årene har metodikken for datainnsamlingen blitt mer standardisert, med en kombinasjon av transekter og biologiske prøver. 

– Video gir et grovt bilde av hvordan det står til. For å vite mer om størrelse, alder og årlig tilvekst i bestanden, så må vi inn med dykkere. De kan både se på de små detaljene og hente opp biologiske prøver, sier forsker Ellen Sofie Grefsrud.

Denne sommeren la havforskerne turen til Møre- og Romsdal.

Tilbake til Smøla med dykkere

Det er ikke første gang Grefsrud ser etter kamskjell i området. I 2017 kartla hun både sør- og sørvest-delen av kommunen med video. Derfor var det ekstra viktig å dekke over den resterende delen – slik at de nå har vært rundt hele øyen.

– Vi bygger opp alt utfra eksisterende kunnskap, sier Grefsrud og trekker frem hvor viktig det er at de nå har vitenskapelige dykkere med på laget.

De vitenskapelige dykkerne kartlegger kamskjellene ved hjelp av noe som kalles et transekt. Totalt dokumenterer de et område på 75 kvadratmeter, og i løpet av et gjennomsnittsdykk dekker de rundt fem slike områder. 

Etter at transektene er gjennomført, går neste dykker ned og plukker kamskjell i samme område. På den måten kan vi si noe om både tettheten av kamskjell, hva som er typisk for et område der kamskjellene trives, og samtidig få opp biologiske prøver som gir viktig informasjon om bestanden i området.

– Dykkerne har spesielt fokus på de aller minste skjellene, fordi de gir viktig informasjon om rekrutteringen. Og disse er det nesten umulig å se bare med videoopptak, forklarer Grefsrud.

Det minste skjellet dykkerne fant hadde en skallhøyde på bare 26 millimeter.

– Slike funn er hovedgrunnen til at vi er helt avhengig av de vitenskapelige dykkerne. De har unik kunnskap om arten. I tillegg kan de flytte litt tang og tare, sånn at de finner små kamskjell som plutselig svømmer opp og kan fange dem, sier Grefsrud.

Potensielt område for høsting

Selv om de har funnet veldig små og unge skjell, var førsteinntrykket til havforskerne at det er en del gamle skjell på Smøla. Det kan ha sammenheng med at det ikke er kommersiell høsting lokalt i området. Enn så lenge. 

Tidligere i år ble Grefsrud kontaktet av en forskerkollega på Møreforsking i forbindelse med fornyet interesse for å høste stort kamskjell i området. Denne gangen med fjernstyrte undervannsfarkoster. 

– Når vi skal høste kommersielle arter i nye områder og med nye metoder, er det viktig å undersøke bestandene før vi starter høstingen, slik at vi ikke overbeskatter, sier Grefsrud.

Tidligere ble det høstet noen tonn stort kamskjell på Smøla, men fiskeriet har i hovedsak vært rundt øyene i Hitra og Frøya kommune som ligger like ved.

– Vi vet at det er enorme mengder kamskjell i området, men det er veldig flekkvis fordeling på hvor vi finner dem, forklarer Grefsrud og legger til:

– Målet vårt er å utvikle bestandsmodeller, og da må vi vite både hvor de er og hvor de ikke er.

Samtidig poengterer hun at de ikke er ferdig med å analysere alle dataene fra kartleggingen. 

Dette er den tredje sesongen kamskjellbestanden har blitt kartlagt på denne måten. I fjor var forskerne på Vestlandet og i 2025 skal forskerne etter planen sjekke ut bestanden enda lenger nord.