Gå til hovedinnhold

Folkeforskere registrerer større og flere hummere i fredningsområdene


foto av en fridykker som ser på en hummer

I snitt økte hummertettheten i fredningsområdene med 22 prosent i året. Bildet er tatt på fritid i nullfiskeområdet i Tvedestrandsfjorden.

Fotograf: Petter Torgan (privat)

Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring.

Frivillige folkeforskere har fulgt lignende kartleggingsmetode som havforskerne over flere år. Ved hjelp av teinefiske har de fisket hummer både i fredningsområdet og referanseområdet, tatt mål og sluppet hummeren ut igjen. Det gjør at vi nå har fått enda mer informasjon om fredningsområdene til hummer.

Nå har Petter Torgan, masterstudent ved NTNU, analysert effektene av hummerfredningsområdene basert på et solid datagrunnlag, som er et resultat av en enorm innsats fra utallige ildsjeler over flere år.

ung mann måler hummer
Petter Torgan, masterstudent ved NTNU har sett på datainnsamlingen fra folkeforskere i fredningsområder. (Foto: Leif Arne Ulland - etter avtale).

– Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring på hummer. Hummeren blir både større og mer tallrik i samtlige fredningsområder sammenliknet med referanseområder, sier han.

Han påpeker samtidig at det er ingen tvil om at datainnsamling ved hjelp av folkeforskning fungerer.

– De frivillige folkeforskerne fortjener en ordentlig honnør! Her er det masse dyktige folk involvert.

Stor oppgang i hummertetthet

I snitt økte hummertettheten i fredningsområdene med 22 prosent i året. 

– Til sammenligning var det ingen store endringer utenfor referanseområdene, sier Torgan.

I fredningsområdene ble hummeren i snitt 2,5 prosent større for hvert år. Snittstørrelsen på hannene økte også raskere enn hos hunnene. 

– Dette har mest sannsynlig en sammenheng med at hunnene allerede er utsatt for et lavere fangsttrykk gjennom fredningen av rognhummer, fortsetter Torgan.

figur som viser fangster av hummer
Antall hummer fanget i både referanseområdene (blå) og fredningsområdene (rød) per dag. År siden etablering av fredningsområdet vises på X-aksen.

Har fulgt en standardprosedyre

Havforskningsinstituttet har over flere år samarbeidet med frivillige folkeforskningsgrupper i syv fredningsområder: Nesoddtangen, Jomfruland/Kragerø, Risør, Lillesand, Hidra, Kvitsøy og Austevoll. I masteroppgaven til Torgan ble kontrollområdet i Risør utelatt, fordi det ikke fantes før-data og et kontrollområde.

barn som måler hummer
Fremtidens havforskere har også hatt en viktig rolle i datainnsamlingen. (Foto: Petter Torgan/HI)

– Folkeforskerne har fisket med teiner både i kontrollområder og fredningsområder. De har fulgt en standardprosedyre fra oss. Denne modellen har vi brukt siden 2006, sier forsker og veileder Alf Ring Kleiven.

– Gjennom masteroppgaven har Petter også kommet med gode eksempler på hva vi kan gjøre bedre fremover, slik som målemetode, rapportering av data og oppfølging, legger han til.

I dette kartleggingsarbeidet har havforskerne og folkeforskerne målt både totallengde og ryggskjoldlengde. Det vurderes nå om sistnevnte metode skal brukes som offisiell målemetode for hummer, hvor HI har levert en rapport om hvordan det kan fungere i praksis.