Gå til hovedinnhold

Har målt støy i lakseoppdrett


arbeidsbåt foran merd

Selv om fisk ikke har ører på utsiden av kroppen, kan den likevel oppfatte lyd. Vi har målt støynivået rundt oppdrettsanleggene.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

For første gang er det gjort nøyaktige målinger av hvor mye støy oppdrettslaks lever i.

I løpet av flere måneder er støynivået under vann målt på 10 ulike oppdrettsanlegg. Den enkle konklusjonen er at oppdrettslaks lever i en støyende verden.

– Etter hvert som oppdrettsanleggene har blitt større og stadig flere arbeidsprosesser skjer ved hjelp av båter, pumper og kompressorer, har også støynivået under vann økt, sier forsker Frode Oppedal.

Nøyaktig hvor mye støy det er, og hvordan den varierer, har ingen kunnet svare på før nå.

Selv om fisk ikke har ører på utsiden av kroppen, kan den likevel oppfatte lyd.

– Fisk oppfatter lyd gjennom sansehår i det indre øret som omgir øresteinene. I tillegg kan de oppfatte lyd og vibrasjoner via sidelinjeorganet, sier Oppedal.  

Mest støy i lukket anlegg, minst i merd

Om anleggene er på land eller i åpne og lukkete merder i sjø, ser ut til å være en viktig faktor når det gjelder hvilket lydbilde fisken opplever.  

Mest støy registrerte forskerne i lukkete anlegg, deretter kom anlegg på land, mens de stilleste periodene var i de tradisjonelle åpne anleggene.

– De tradisjonelle sjøanleggene har mindre teknisk utstyr enn mer avanserte anlegg, dermed var det ikke uventet at det også var minst støy her, sier Oppedal.

Lydnivået som ble målt på de ulike anleggene varierte fra bakgrunnsnivå på 95 dB, med normalnivå opp mot 134 dB og i støyende perioder opp mot 157 dB.  

– Vi målte også i noen tilfelle ekstremt høye lyder på over 175 dB, disse oppsto nær luker som ble lukket med et smell eller dersom det foregikk sprengningsarbeid i nærheten, sier han.

Varierende støy i merdene

Selv om de har lavest lydnivå generelt sett, er det ikke stille hele tiden i de åpne merdene heller.

– I disse anleggene fant vi den største variasjonen i støynivå, sier Oppedal.  

Kjennetegnet for støyen her, var at den avhenger av hvilke arbeidsoperasjoner som gjennomføres.

– Støynivået økte betydelig når det var båter til stede for å gjennomføre daglige rutiner eller arbeidsoperasjoner som avlusing, men generelt var det stillere her enn i andre typer anlegg, sier Oppedal.

Foreløpig kan ikke forskerne si så mye om hva den støyende tilværelsen betyr for laksen, men enkle forebyggende tiltak vil være å tenke gjennom hva som gir meget kraftig lyd og mest mulig unngå slike situasjoner.

Vil finne ut når lyden blir skadelig for oppdrettslaksen  

– Vi vet at laks kan reagere på høy lyd, men nøyaktig hvor grensene går for når de blir skremt til når det blir fysisk skadelig, er ikke beskrevet i detalj sier Oppedal.  

Laks kan også venne seg til lyden, og kanskje er det ikke bare en fordel å ha det stillest mulig.

– Det er mulig at laks er mer lettskremt dersom den lever i et stille miljø. I tillegg vet vi at den for eksempel kan lære seg at støy betyr at det kommer mat.

I neste fase av prosjektet er det nettopp slike ting forskerne skal se nærmere på.

– Dette skal vi undersøke videre nå, både i forhold til atferd, tilvenning, fysiologi og hjerneaktivitet. Vi har indikasjoner på at høy lyd kan virke skremmende for fisken, men dette må vi undersøke nærmere, sier han.

Referanse:

F. Oppedal, m.fl. Lyd i lakseoppdrett. Rapport fra havforskningen 2024-23