Forskere har funnet lyder som holder spekkhoggere unna fiskenøter

– De lydsignalene som vi har brukt, fungerte veldig bra på spekkhoggere, men ikke så bra på knølhvalene. Spekkhoggerne forsvant stort sett umiddelbart fra området rundt fiskebåtene hver gang lydene ble spilt av.

Det sier havforsker Maria Tenningen.

Smidigere spekkhoggere

Under vinterfisket etter sild i fjordene i Troms har forskerne testet ut ulike lydsignaler.

– Da er det enormt med hval rundt fiskebåtene. Så det er alltid en risiko for at de blir fanget i nota, sier Tenningen.

– Og det er viktig å unngå dette av flere grunner. Hvis hvalene blir fanget, blir det problemer både for dem og fiskerne. Hvalene kan bli skadet eller i verste fall drukne, og fiskerne kan miste fangst og få redskaper ødelagt, legger hun til.

Det er knølhvalene som er det største problemet for fiskerne.

– De setter seg oftere fast i nota og er også vanskeligere å få ut på grunn av størrelsen, de lange brystfinnene og de vortelignende knølene på kroppen. Spekkhoggerne havner ikke like ofte i nota, sier havforskeren.

Sluttrapporten er klar

Prosjektet «Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval», som har blitt ledet av Tenningen, er nå blitt fullført.

Siden prosjektet begynte i 2021, har forskerne forsøkt å finne de rette lydsignalene som kan holde spekkhoggere og knølhvaler unna fiskebåter og nøter.

Resultatene er nylig publisert i en sluttrapport.

Knølhvalene «diltet» etter spekkhoggerne

Da Tenningen og forskerkollegaene testet ut forskjellige lydsignaler på knølhvalene, fikk de liten respons. Selv om signalene så ut til å lede til en kortvarig skremmerespons, klarte ingen av dem å holde hvalene unna fiskebåtene.

Men da det også var spekkhoggere i området, oppførte knølhvalene seg annerledes.

– Da reagerte knølhvalene. Det virker som om de fulgte etter spekkhoggerne. Men da knølhvalene var alene, reagerte de ikke på lydsignalene, sier Tenningen.

I fiskeriforsøkene har forskerne imidlertid kun brukt lydsignaler med en frekvens som passer best for spekkhoggere. Knølhvalene hører lavere frekvenser, men de blir ikke godt nok avspilt uten en kraftigere høyttaler enn det som var tilgjengelig da forsøkene ble gjort.

Korte og raske lyder

Lydene som fungerte på spekkhoggerne kan også høres av mennesker, og ble utviklet av forskere ved universitetet i St. Andrews i Skottland.

– Lydene som ble testet baserer seg på den beste tilgjengelige kunnskapen om hørselen til spekkhogger og knølhval. Signalene er veldig korte, 200 millisekunder, og så stiger de raskt i styrke, forteller Tenningen.

Den raske stigningen i styrken til lyden er nøkkelen, fordi det skal gi en ubevisst skremmerespons som dyrene ikke kan venne seg til over tid. For ytterligere å unngå at dyrene kan forutsi når lydene kommer, ble lydsignalene ble også spilt i tilfeldige intervaller og frekvenser.

– Tanken er at når signalene kommer raskt og er korte, så skaper det en ubevisst fluktreaksjon, forklarer havforskeren.

Talte antall hvalblåst

Da forskerne testet lydsignalene i de nordnorske fjordene, brukte de rett og slett en høyttaler som de senket ned i vannet. Dette gjorde de enten fra en vanlig fiskebåt eller fra en mindre båt ved siden av.

Forskerne talte antall hvalblåst rundt fiskebåten i en gitt tidsperiode før lyden ble spilt av, mens lyden ble spilt av og etter at avspillingen var ferdig. På denne måten kunne de se endringer i antall hvaler som var til stede mellom de tre periodene.

Skal finne lydene som funker på knølhvalene

Prosjektet, som har vært et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, universitetet i St. Andrews og UiT Norges Arktiske universitet, blir nå utvidet i ytterligere to år.

Da skal forskerne blant annet finne mer praktiske måter som fiskerne kan ta denne lydmetoden i bruk på, sånn at de slipper store høyttalere med masse ledninger hengende nedi vannet fra båtene.

– Og så skal vi prøve å finne de riktige lydsignalene som vil holde knølhvalene unna fiskebåtene. Også når de er alene – uten hjelp fra spekkhoggerne, sier Tenningen.