Hva betyr lyd fra havvind-anlegg for livet i havet?

Det er i hvert fall vårt inntrykk når vi snakker med folk om vindkraft til havs. At folk tror at det er en slags konsekvensfri «quick fix».

Ikke misforstå oss. Vi trenger mer ren, fossilfri energi som vindkraft for å redusere utslippet av klimagasser. Verden trenger en hestekur for å få bremset menneskeskapte klimaendringer.

To Hywind Tampen i uka

Men: Vi opplever ofte, i prat med naboer, når vi leser avisene og følger med i debatten, at mange ser på havet som stort, tomt og blått. Her er det plass, her går det ikke utover noen, om vi bygger ut vindkraft.

Som forskere ønsker vi å minne om at jo, som med så mye annet: Det finnes ingen raske løsninger uten negative konsekvenser.

Totalt planlegger Norge, EU og Storbritannia å bygge ut ca. 260 gigawatt havvind i Nordsjøen innen 2050.

Det tilsvarer at det bygges ca. to anlegg på størrelse med Norges første havvindanlegg, Hywind Tampen, hver eneste uke fram til 2050.

Akkurat hvor mye areal det vil kreve, er det uenighet om. Likevel må vi kunne si: Det vil ta plass. Stor plass.

Da er det viktig å ikke glemme at Nordsjøen også er et rikt økosystem, med viktige fiskeriressurser. Derfor er det viktig at vi plasserer anleggene hvor de har minst mulig påvirkning.

Hva betyr lyd for livet i havet?

Lyden transporteres 4.5 ganger raskere i vann enn i luften. Den spres til langt større områder enn på landjorda – og lavfrekvent lyd sprer seg lengst.

Faktisk så langt at kalver et isfjell i Antarktis, kan du høre det med en undervannsmikrofon nesten hvor som helst på jorda. Vi er redde mange undervurderer betydningen lyd har for livet i havet.

Havet er mørkt, og en kan ikke se milevis slik en kan i luft. Dyr i havet har derfor utviklet ulike typer lyd følsomme sanseorgan som gir dem viktig informasjon over store avstander, om farer som nærmer seg, eller til å orientere seg i landskapet. Hval kommuniserer på tvers av store havområder. Mange fisk, som torsk og hyse, bruker også lyd for å finne en partner eller markere territorier – for å nevne noe.

Kontinuerlig, lavfrekvent støy

Så til problemet: Vindturbinene produserer kontinuerlig lavfrekvent lyd. Det kommer lyd fra generatoren, vibrasjoner i strukturen og festekjettinger.

Vi vet ikke nok om hvordan denne konstante støyen vil påvirke dyrelivet i havet. Havforskningsinstituttet er blant annet med i et stort EU-prosjekt hvor vi skal se på «bråket» fra havvind i Nordsjøen og hvordan det påvirker økosystemene. Vi har nettopp begynt.

Men vi vet fra tidligere forskning at kontinuerlig lavfrekvent lyd kan overdøve dyrenes egne lyder. Det kan få dem til å endre egen bruk av lyd; enten ved å prøve å rope høyere eller bli helt stille, eller det kan endre deres adferd og bevegelsesmønster – og føre til lavere overlevelse og vekst hos avkom. Og jo, da: Skipstrafikk, gruvedrift og oljevirksomhet støyer også.

Men det spesielle med vindkraftanleggene er at støyen derfra er konstant og det over hele driftstiden. Det vil si konstant lyd i 20–30 år.

Det er derfor Havforskningsinstituttet fraråder å bygge ut i områder som er sårbare eller spesielt viktige for enkeltarter eller hele økosystemer – som gyteområder for fisk.

Vi må ikke undervurdere hvor viktig nettopp lyd er.