Har testet ulike høstingsscenarioer for lodde i Barentshavet

Lodda er en nøkkelart i Barentshavet. Den er mat for flere andre arter – blant annet torsken.

Den lille fisken er også en kortlevd art som dør like etter gyting. Lodda lever sjelden mer enn fem år, så både mengde, utbredelse og vekst varierer kraftig fra år til år.

– Fra målingene av loddebestanden i Barentshavet startet i 1972, har vi observert tre klare perioder med kollaps der bestanden har vært på et svært lavt nivå i flere år.

Det sier havforsker Georg Skaret, som også er bestandsansvarlig for lodde ved Havforskningsinstituttet.

Ser på høstingsregelen på nytt

Nå har forskerne sett med nye øyne på forvaltningen av lodda – nærmere bestemt den viktige høstingsregelen.

Høstingsregler for fiskebestander er en av de viktigste grunnsteinene i norsk fiskeriforvaltning. Regelen bestemmer nemlig hvor mye fiskerne kan høste av en bestand.

– Høstingsregelen skal gi høsting som både er bærekraftig etter føre-var-prinsippet og som samtidig sikrer et høyt langtidsutbytte – altså at bestanden holder seg så sterk at vi kan høste av den langt inn i fremtiden også, sier Skaret.

Dagens høstingsregel for lodde i Barentshavet sier at totalkvoten ikke skal settes høyere enn at det er 95 prosent sannsynlighet for at minst 200 000 tonn lodde får gyte. Hvis beregningene til havforskerne viser at det er under 95 prosent sannsynlighet for at 200 000 tonn lodde får gyte uten et fiskeri, anbefaler de en nullkvote.*

Kan tåle litt mindre gytebestand

Nå har forskerne testet ulike høstingsregler.

– Vi har testet ut om det er i henhold til forvaltningsmål, inkludert føre-var-kriterier, å høste etter en regel som sier at 150 000 tonn og 100 000 tonn skal få gyte i stedet for 200 000 tonn.

Det sier havforsker John Tyler Trochta, som har hatt hovedansvaret for rapporten med resultatene.

De alternative høstingsreglene ble testet i flere «hva om»-scenarioer som inkluderte muligheten for at loddebestanden er overestimert. Konklusjonen er at det fortsatt kan oppfylle forvaltningsmålene å høste i henhold til en grense på 150 000 tonn, men ikke på 100 000 tonn.

Faste minsteuttak kan føre til totalkollaps

Forskerne testet også om et fast minste årlig loddeuttak på 25 000 tonn, 50 000 tonn eller 75 000 tonn kan være bærekraftig.

– Ingen av høstingsregler med fast årlig minsteuttak var bærekraftige. I flere tilfeller førte de til en totalkollaps av bestanden, sier Trochta.

Ingen endring – foreløpig

Endring av høstingsregelen ble diskutert under den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober 2024, men det ble ikke oppnådd enighet om en eventuell endring.

Referanse

Trochta, John Tyler, B. Bogstad, Y. Kovalev, D. Prozorkevich, G. Skaret, S. Vatnehol og D. Howell. «Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission request to establish a management plan for capelin in the Barents Sea (subareas 1 and 2 excluding Division 2.a west of 5°W)». IMR-PINRO-rapportserien (2024). Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/imr-pinro-en-2024-12

* ENDRINGSLOGG 18. november 2024: I den første versjonen sto det «Hvis beregningene til havforskerne viser at det er under fem prosent sannsynlighet for at 200 000 tonn lodde får gyte uten et fiskeri, anbefaler de fiskestopp.» Dette er nå endret til «Hvis beregningene til havforskerne viser at det er under 95 prosent sannsynlighet for at 200 000 tonn lodde får gyte uten et fiskeri, anbefaler de en nullkvote.»